Evaluering

Dette er det siste byggeblogginnlegget knyttet til byggeprosessen. Bloggen har blitt en brakkblogg. Jeg sier i fra hvis jeg finner noe nytt å skrive om.

Her er en evaluering av firmaene vi har brukt i byggeprosessen. Vi har vært borti mye rart.

De fleste firmaene er lokalisert på Karmøy. Vi valgte å ha en viss geografisk distanse til leverandørene, sånn at det ikke skulle bli altfor klæint når kranglinga starta. Ulempen med karmøybuene er at samtlige er miljøsvin, og alle tror at Carlihagen har en spesielt dyp og avslørende innsikt i hvordan klimaforskningen foregår. Sånn, forenkling i god Frp-ånd.

Odd Hansen AS
Dette var firmaet som satte opp huset, og som administrerte hele byggeprosessen. Jeg var skeptisk til om de klarte å administrere prosjektet så langt unna, men det har gått bra. Odd Hansen har framstått som veldig seriøse gjennom hele prosjektet. Alle klager som det har vært hold i har de tatt til etterretning, og vi har kommet fram til greie løsninger der vi har vært uenige. De har levert et ferdig hus akkurat som vi ønska det. De har alltid holdt seg til avtalte tidspunkter unntatt akkurat den siste dagen før vi skulle flytte inn. Dette ødela litt av gleden ved å flytte inn, men totalt sett er vi kjempefornøyde.

Å betale for administrering har sin pris, og vi har jo ikke klart å få til rabatter som vi sikkert ville fått hvis jeg hadde kjørt rundt og henta materialer sjøl. På den annen side har rørlegger og elektriker reagert umiddelbart på alle henvendelser fra Odd Hansen. Jeg kunne mase i dagevis uten resultat. Da jeg ba byggeleder om å mase, så kom de på timen.

Comfort Karmøy AS
Dette rørleggerfirmaet er bedre kjent som Åkra rør (sikkert med stor "r") og har holdt på i maaaange år.

Positivt:

• Hyggelige folk som skrur sammen rør som holder tett (i alle fall så langt)
• Reagerer kjapt på henvendelser fra byggeleder
• Hever seg over billige hersketeknikker fra byggherren
• Fakturerte som avtalt

Negativt:

• Sjefen tar aldri telefonen. Bokstavelig talt. ALDRI! Vi har jo brukt Comfort Karmøy til både vanlig rørlegging og oppvarmingsløsningen, så det har blitt noen telefoner, men den tas aldri. Jeg må alltid ringe sentralbordet, og så bli satt over. DA kan det hende at jeg får kontakt.
• Responstiden på sms/epost er på minst en uke, hvis man får svar. Venter fortsatt på svar på den siste e-posten jeg sendte.
• Altfor mange rørleggere. Det kom en ny rørlegger for hver gang. Og den nye snakket alltid om hva den forrige burde gjort tidligere. (- Fortell det til kollegaen din, ikke til meg!)
• Ikke så flinke på luft/vann-varmepumper som de først gav inntrykk av. Men nå fungerer det!

Haugesunds elektriske
Disse gutta ligger konstant på makspuls. Laktatet tyter ut av ørene mens de jobber, og å kommunisere med dem fungerer kun hvis man løper ved siden av dem. Resultatet av dette var at en del punkter ble smelt opp på feil steder, og beskjeder som ble gitt underveis ble ikke registrert. Dette førte til at de måtte tilbake og rette opp feil, med enda mer laktatsøl som resultat.

Dette inntrykket endra seg mot slutten av prosjektet. Da var jeg faktisk imponert over at de fikk med seg alt jeg ba om oppi alt stresset. Jeg har et klart inntrykk av at disse folka kan jobben sin, og de forholdt seg til avtalt pris.

Oppdatering 28.01.11.: Inntrykket har endret seg til det negative igjen. Haugaland Kraft har vært på besøk for å kontrollere det Haugesunds elektriske har gjort. Kontrolløren fant så mange feil at han ikke kan forstå at elektrikeren har utført sluttkontrollen:

• Jording mangler for to stikkontakter i 1. etasje, alle stikkontaktene på barnerommene, og ventilator på kjøkkenet.
• Jordfeilbryter på en kurs slo ikke ut som den skulle. Jordfeilbryter på en annen kurs var defekt.
• Manglende kontroll på overspenningsvern.
• Manglende underlagsdokumentasjon for anlegget.

Oppdatering 26.09.11: Nå, etter over et halvt år, har Haugesunds elektriske endelig klart å kreke seg opp til vår ringe bolig for å fikse feilene.

Fjeldkårstad gulv
Folk har en tendens til å svare "urettferdighet" på spørsmålet om hva som gjør dem mest sint. Det som gjør meg mest sint er folk som gir faen i jobben de gjør, spesielt når den blir utført i mitt hus! Jeg har vel sagt det jeg ønsker å si om Fjeldkårstad gulvs innsats med membranlegging i dette innlegget.

Suldal Trevare
Disse valgte vi ikke sjøl, siden de blei leid inn av Odd Hansen. Men de må med siden de har satt opp en lekker trapp uten knirk. UTEN KNIRK! Det er herrrrrlig!

Kvik kjøkken
Anbefales hvis de har kjøkkenfronter som du absolutt MÅ ha!

Positivt:

• Personlig oppfølging, og såpass lite miljø (Haugesund) at de alltid veit hvem du er, og kan hjelpe til umiddelbart.
• God kontroll på sortimentet og mulighetene.
• Det blei jo fint, da.

Negativt:

• Spektakulært mange klønete løsninger for montering. Kvik kan på mange måter sammenlignes med IKEA, men de har altfor mange rare løsninger og unntak som er umulig å huske når man står og skal montere. Javisst, jeg gjorde noen feil, og det var min egen skyld siden jeg ikke leste gjennom alle dokumentene for hver modul.
• Noen av løsningene for montering er gammeldagse sammenlignet med IKEA. Mye skruing der det kunne vært klips. Mye boring der det kunne vært hull.
• Sokkel leveres uten silikon-/plastlist mot gulv. Sponplata vil nok svulme opp første gang en av ungene tryner med et fullt glass på kjøkkenet.

Muñoz
Mange haugalendinger kjenner til firmaet, men ikke mange handler der. Disse gir gode tilbud på større bestillinger, men enda viktigere: De har Haugesunds laveste priser på flislim og annet kliss. Flislimet er faktisk 50 kroner billigere per sekk enn på OBS Bygg. Og er du kvinne så bæres sekkene ut i bilen for deg. Er du mann må du pent bære halvparten sjøl.
Og navnet, tja, jeg liker å tro jeg kan litt spansk, men selv ikke ordboka veit hva Muñoz betyr.

Byggmax
Guds gave til forbrukeren som veit forskjellen på sløyfe og lekt. Samtidig sliter Byggmax litt med at haugalendingene har like stor tro på Obs som på Gud. Gud er stor på Haugalandet, så da står vi faktisk overfor en gordisk knute, med mindre man legger Gud på hylla.

Obs bygg
Marginalt billigere enn de konkurrerende dyre byggevarekjedene. Et merkelig sted å være kunde. Flesteparten av de ansatte er ca 14 år gamle. Dette setter et preg på stemningen i lokalet. Tanketomme nek som svever rundt med usikre blikk, og som med god grunn gruer seg til at den neste kunden skal finne dem. Frådende kunder på desperat leting de merkeligste ting, f.eks. våt ved fra et land langt, langt borte.

Byggmakker
Stort bygg, lite kompetanse. Spektakulært høye priser på enkelte produkter. Ofte gode kampanjetilbud på sparkel. Har byttet ut Jotun med Beckers. Kan det tyde på at innkjøpsansvarlig er mer opptatt av kvalitet enn merke? Byggmakker er nok skikkelig glade for at Byggmax blei nærmeste nabo.

Noen nevnt, noen glemt. Mer kommer... kanskje

Innflytting. Finn fem feil.

Jadda, da er vi i hus. Fredag for en uke siden flyttet vi inn i all hast. Huset var lovet ferdig denne dagen, og det så lenge lovende ut, men så klappet alt sammen de tre siste dagene. Mer om det lenger nede. Først en liten bildeoppgave.

Dette bildet ble tatt i dag, nøyaktig én uke etter innflytting. Finn fem feil:

Fasit:

1. Plast på pipa
2. Manglende takstein på garasjen
3. Garasje full av flyttelass (ikke så lett å se, den ser jeg)
4. Bil fra Comfort Karmøy
5. Bil fra Haugesunds Elektriske (snodig hvordan genitiv kan gjøre et firmanavn mye mer pretensiøst).

Punkt 1-3 er mitt ansvar. Likevel er det de to siste som ødelegger mest. Alt så ut til å gå på skinner. Jeg lå hele tiden så vidt i forkant av håndverkerne, men de knakk sammen på oppløpet. Jeg slo dem. De gav seg, de svikta. Jeg vant, men vi tapte.

Torsdag kveld før innflytting ringte først ventilasjonsmannen og sa at han ikke kunne komme før på mandag. Greit nok det. Fredag formiddag ringte byggelederen. Snekkerne hadde GLEMT at de skulle legge de siste listene i huset vårt.

Mye verre blei det da det blei oppdaga at rørleggeren hadde tabba seg ut. Comfort Karmøy har et ganske perifert forhold til Sveio, og antagelig enda mer til byggefeltet Lauvneset. De hadde ikke fått med seg at det var 400 volt på dette feltet (er det ikke det på de fleste nye byggefelt?), så de monterte en 240 volts varmepumpe. Dette blei oppdaga da elektrikeren skulle koble. Dermed var vi sikra kaldt hus og reserveløsning for varmtvann til den riktige innedelen var bestilt.

Innedelen kom denne uka, og etter noen dager med knoting var anlegget i gang i går. Gleden blei kortvarig. Kombinasjonen varmt vann i gulvet, og varmt vann i springen er for enkelte rørleggerbedrifter på Karmøy heeelt umulig. Det blei en kald kattevask i dag tidlig, og i skrivende stund står elektriker og rørlegger på vaskerommet og prøver å finne ut av hva som er gæli.

Men vi har i alle fall flytta inn, og vi er fornøyde med å så smått nærme oss et slags kontrollert kaos. Det var et skår i gleden å måtte flytte inn i et nesten ferdig og kaldt hus. Stadige besøk av håndverkere betyr rot, søppel og støv. Sjampis var naturligvis innkjøpt til anledningen, men den har vi faktisk spart til håndverkerne er på trygg avstand. Kanskje i kveld? Uansett ser vi at vi har fått et knall hus. Dette blir bra!

En drøy uke til innflytting

Det er nesten utrolig. Det nærmer seg innflytting! Det gjenstår fortsatt en uke med mye jobbing, men lista over ugjorte ting begynner å krympe merkbart.

Loftsstue med utgang til "balkong". De hvite listene gjorde susen mot den grå veggen.
Listene gjorde i grunnen susen uansett.

Loftsstue, nå også med trapp. Det kommer litt dårlig fram her, men trappa består av
eiketrinn (dekket av papp) med sortbeisede håndrekker og stålspiler.

Utsikt fra foreldresoverommet.

Inngangsparti/hall, med nevnte trapp. Dør inn til stua. Onde tunger vil
ha det til at det er tilfeldigheter at døra står i stil med vinduene i stua.

Stua i første etasje, med så eksklusiv tapet at den ikke synes. Nå mangler det bare belysning.

Beinhard innspurt

Det lange oppholdet i bloggingen skyldes ikke restitusjon etter rødsprittesten. Jeg har rett og slett jobbet som en idiot hver dag, og den siste uka til langt på natt. I dag, 4.oktober, var liksom den magiske datoen. Snekkerne skulle komme for å sette inn dører og lister. Det skjedde jo ikke. Men de kommer i morgen... Uansett måtte jeg være ferdig med hallen sånn at trappa kunne monteres i dag.

Den siste måneden har dette skjedd: ... nei, jeg gidder ikke lage en sånn skryteliste igjen. Rommene er faktisk ferdige, med unntak av kontoret/gjesterommet. Dessuten gjenstår en del arbeid på kjøkkeninnredningen. Kjøkken fra Kvik er en historie for seg.

Bildet viser deler av hallen, med åpen løsning inn til toalettet. Gulvet blei fuga i går kveld (etter at bildet blei tatt), så det ser litt mer smoooth ut nå.

Kjendisbloggeole kårer årets rødsprit

Jeg er så heldig å være en av få kjendisbloggere som får være med på å kåre årets rødsprit. Jeg har fått postkassa full av rødsprit i det siste, så det har vært utrooolig slitsomt å teste alle.

De som blei med i konkurransen:

• "Rødsprit" - Produsent: Unitor Chemicals AS
• "Rødsprit" - Produsent: Arcus Kjemi  AS
• "Rødsprit" - Produsent: KPT Naturfag AS

Ukultiverte mennesker vil påstå at all rødsprit smaker likt, men lengre fra sannheten er det knapt mulig å komme. I begynnelsen er spritaromaen dominerende, men etter hvert trer nyansene fram, spesielt hvis du lar den få noen minutter i glasset. Tanninnivået er veldig høyt i samtlige flasker, noe som gjør at tørsten etter mer blir enda større. Taperne i testen har et ganske sterkt innslag av plast, mens vinneren skiller seg ut med klare hint av verdens beste hvitvin: Blue Nun.

Og vinneren er "Rødsprit" fra Arcus Kjemi AS! Gratulerer!

PS! Buksa jeg har på meg er en ekte D&G. Fy søren så bittert det var da jeg sølte smøremembran på den ass.
PPS! I kveld skal jeg til frisøren. Jeg skal fortelle ALT om det i morgen.

Flisleggingshelg

I helga kom pappa for å hjelpe til i huset. Da passet det bra å starte med flisleggingen av badet oppe i andre etasje. I løpet av helga har vi klart å få på plass alle veggflisene, totalt nesten 40 m2. Det har vært mye kapping på grunn av toalettkassa som stikker ut og veggen som skal skille badekaret fra dusjkabinettet.

Arbeidet har gått ganske knirkefritt. Vi gav oss stort sett før vi blei så slitne at vi begynte å drite oss ut, men en kveld måtte jeg faktisk opp og ta ned noen fliser som jeg kom på i ettertid var helt feil.

Det kreves en del utstyr for å legge fliser effektivt. Fliskutteren fikk vi låne der vi kjøpte fliser, og dette var en merkbar forbedring fra Biltemakutterne jeg har vært borti før. I tillegg hadde vi god bruk for krysslaser, hullsett, drill og vinkelsliper.

Skandalemembran

Jeg har tidligere påpekt at membranleggemannen gjorde en middels jobb. Det viser seg at den var skandaløst dårlig. De siste dagene har det dukket opp stadig nye feil. Den groveste fant jeg under rørgjennomføringen i dusjen. Her hadde vi planlagt kun dusjvegger, og da er det jo ekstremt viktig at rørgjennomføringene er tette. De skal jo forsåvidt alltid være tette.

Her er et nærbilde av undersiden av rørgjennomføringen. Sjekk den glugga under røret! Innenfor er kun luft, ikke lim.

Alle feilene (jeg gidder ikke liste opp alle) har ført til følgende konklusjon: De som har gjort jobben driter i å gjøre en god jobb, og jeg kan ikke ha sånne folk inn i huset. Spesielt ikke i våtrom. Derfor fikser jeg alle feilene sjøl, og ber om ny faktura. Jeg tror jeg skal få alt tett, men vi bytter ut dusjveggene med dusjkabinett.

Kjære Fjeldkårstad Gulv AS: Hva med å legge ned virksomheten og heller begynne med noe dere bryr dere om?

Konteiner i solnedgang

Lekker konteiner i solnedgang.

Sa jeg konteiner? Har vi fått konteiner? ET MIRAKEL! ET UNDER! RING PAVEN!

Poenget med "(...) i solnedgang" er vel at man skal fremheve en silhuett. Silhuetten av en konteiner er
dessverre ganske intetsigende, så jeg måtte ty til litt blits. Se opp for ISO-støy ;-)

En gang i mai/juni gjorde vi en ny avfallsdeal med Odd Hansen. Konteineren de hadde brukt til å tømme søppel i var full, og de kunne betale for en ny konteiner hvis vi fylte den sjøl. I dag kom den. Det tok bare et par måneder. Forsinkelsen skyldtes omfattende kognitiv dissonans hos Veolia. Så omfattende at den rett og slett var lammende.

Dette setter også et endelig punktum for alle forsøk på kildesortering i løpet av byggeperioden. Jeg gnålte en del om det på seinvinteren, men nå ender altså alt på ett sted. Det virker ikke som om håndtverkere generelt hever på øyebrynene over sånt.

PS! Blitsen har jeg lånt av Morten Krogvold.
PPS! "Konteiner" er avledet av det norrøne ordet "teine", som har blitt brukt til å lokke til seg og oppbevare krabber. Navnet har seinere migrert, og brukes blant annet i engelsk i form av "contain" og selvfølgelig "container".

Membran, primer, lim og annet klin

Badet oppe (hovedbad) står for tur. Etter omstendelig legging av sveiset membran har jeg endelig kunnet starte på egenhånd.

Veggene med belegg er vasket med rødsprit og primet med spesialprimer. De andre veggene har fått vanlig primer og jeg har lagt membran på de fleste stedene der dette skal på plass. Jeg valgte en tokomponent-membran for å gjøre det litt vanskelig for meg selv. Den skal være hakket mer solid enn vanlig membran, og kan sparkles på veggene. Jeg digger jo sparkling, så det passer perfekt for meg. På bildet ser man den gråsvarte membranen som er lagt opp mot taket der hvor belegget ikke nådde opp.

Taket har jeg nå fått malt med våtromsmaling. Jeg fulgte ikke helt med da selgeren på Obs anbefalte maling, så det endte med halvblank maling. Jippi, halvblank maling er perfekt for de som ønsker å få fram skjoldene i taket best  mulig.

Midt i rommet har jeg startet på en liten vegg som skal skille dusj fra badekar. Dusjen skal stå på hitsiden av veggen, og badekaret skal mures inn på andre siden. Jeg valgte porebetong til dette (også kjent som Siporex (lenge siden nå)). Jeg brukte porebetong på kjøkkenet på Årnes også, og synes det er et veldig fint materiale å jobbe med. Det er enkelt å tilpasse, og det går fort å sette opp. Blokkene blir limt sammen med flislim. Det blir litt mer søl enn om en murer hadde gjort det, men det kan jeg leve med så lenge veggen er i lodd.

Egg på kjøkkenveggen

I det siste har vi gjort noen synlige framskritt. Gulvet på stua og kjøkkenet er ferdig. Jeg hadde oversett en dump på kjøkkengulvet, så jeg tok det opp, fylte opp med ullpapp og la det ned igjen. Det er best å gjøre ting to ganger.

På kjøkkenet er en småkul eggetapet på plass. I alle fall nesten. Vi måtte selvfølgelig etterbestille én rull. Gunn har kontroll på luftboblene. Det blir bra, ja.

Hvor harre blitt av røøøøøret mitt a?

I forrige innlegg skreiv jeg om at det kom til å bli vanskelig å klage på membranleggejobben. Fruen i huset lurte på om jeg var sikker på at det var noe jeg måtte klage på. I et øyeblikks svakhet måtte jeg innrømme at det kunne jo hende at membranleggemannen gjorde jobben perfekt.

Særlig.

Først oppdaget jeg at han hadde glemt å sveise en hel skjøt, og deretter oppdaget jeg at han hadde lagt belegget rett oppå skarpe kanter rundt sluket. Så jeg ringte. Jeg har gitt opp å ringe gulvleggersjefen, så jeg ringte en annen som kunne formidle klagen, og jammen kom han og fikset opp med en gang. Men så, mens jeg stod på badet og tok noen mål, oppdaget jeg plutselig at dreneringsrøret fra membrankassen var borte og dekket til av gulvbelegget.

Man skulle tro at en membranleggemann visste litt av hvert av rørene på et bad. Det var altså feil. Ikke bare det, han har altså tatt seg den frihet å fjerne det røret han ikke visste hva var til. Ny klage. Han kom tilbake, putta røret inn og fuget fint rundt. Jeg håper han traff der han skulle.

"Jaj stå på hoset ditt nå! Jaj ikke komme inn!".

Jeg har siden mai i år prøvd å få tak i en person som kan legge gulvbelegg på vaskerommet og membran på badene. Dette er en bransje der man har som hovedregel at man aldri ringer tilbake, og kun tar telefonen hvis det er håp om å få en ny kunde.

For to uker siden lyktes jeg i å få tak i en person som kunne legge beleggene. Riktignok til blodpris, men jeg sa at det var greit hvis de kom og gjorde jobben med en gang. Det er viktig å få på plass disse beleggene nå, siden det stort sett er baderommene som gjenstår.

Etter dette har jeg ringt nesten daglig, og mot slutten flere ganger hver dag for å få tak i fyren som skulle legge beleggene. Han tok aldri telefonen, og han ringte selvfølgelig ikke tilbake. Dette har vært ekstremt frustrerende, og jeg blir litt sliten av å være forbanna. Men så, i dag, fikk jeg altså en telefon med de bevingede, nei, gebrokne ordene som er gjengitt øverst.

Jeg håper polakken e.l. gjør jobben skikkelig. Hvis jeg må klage er det bare ett sted å ringe. På en dør, et sted på Karmøy.

Parkett i stue og kjøkken

Nå har jeg brukt et par kvelder på parkettlegging nede i første etasje. Det blir egentlig ganske bra. Parketten blei kjøpt tidlig i vinter, så jeg var spent på hvordan den var. Det har gått fint å legge den, men siden det er plankeimitasjon må man tenke mer på hva man setter sammen, siden skjøtene og fargesammensetningen blir mye tydeligere enn med 3-stavs.

Ojsann, det kom visst med litt utsikt på dette bildet også. Bildet er tatt fra kjøkkenet, med delvis lagt gulv på stua i bakgrunnen.

Så rette vi oppatt æille feil i frå i går (og i forigårs (og dagen før det))

Justering og korrigering driver jeg med hele tiden, stort sett fordi jeg sjelden gjør ting riktig første gangen, men denne gangen er det ikke jeg som har gjort noe galt. Stuegulvet har noen skikkelige søkk, og i stedet for å klage så har jeg valgt å rette det opp med noe avrettingsmasse. Denne korrigeringen klarte jeg selvfølgelig ikke på første forsøk, men i kveld tror jeg at det blei bra.

Det betyr at det snart er klart for parkett i stue og kjøkken. Takene blei malt ferdig i kveld, og veggene er grunna og klare for tapet. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Takene blir jeg aldri helt fornøyd med. Det så i utgangspunktet veldig bra ut, men da kvelden kom og jeg skrudde på et kraftig arbeidslys fikk jeg en grusom overraskelse. En overraskelse som kan sammenlignes med det å gå ut på badet om morran og totalt uforberedt oppdage at man har ansiktet fullt av byller. UÆÆÆÆH! Det var bare å fiske fram sparkelen igjen.

Jeg har som grunnholdning at jeg alltid er bedre enn samtlige håndtverkere innenfor samtlige fagområder. Dette holder jeg selvfølgelig godt fast på, men jeg sliter litt med en kognitiv dissonans som gnager i bakhodet. Kanskje det finnes håndtverkere som kan sparkle og male bedre enn meg? Neiheida.

Apropos skepsis til håndtverkere. Nå har jeg endelig fått tak i en som kan legge membran på badene. Han følte seg litt snytt da jeg insisterte på legge flisene sjøl, men han gav seg da jeg fortalte at jeg var mye bedre enn han. Touché!

Ved siste hogg

Det er alltid litt skummelt å dra paralleller til kjente dikt, men det er nå engang sånn at når jeg ser på hanskene mine når jeg sparkler, så tenker jeg med en gang på dette haikudiktet av Jan Erik Vold:

Ved siste hogg

går sola ned

øksa står i stabben

Jeg synes Jan Erik Vold er aller best når det melankolske krysser det humoristiske. Men her er det altså dette diktet som dukker opp i hodet når jeg studerer hanskene mine.

Dette er forøvrig studier jeg ikke skal dvele for mye ved. Det er fortsatt mye som skal sparkles, og mer intellektuelle ting som kan studeres.

Jeg har forøvrig passert 120 liter sparkel. Men det nærmer seg slutten.

Å selge sjela si til djevelen går tydeligvis i arv

Bluesen legger grunnlaget for det meste av den moderne musikken, og Robert Johnson var en av de første og fremste bluesgitaristene på 1930-tallet. I begynnelsen var han en helt grei gitarist, men plutselig blei han rågod. Innspillingene fra 30-tallet imponerer fortsatt.

Robert Johnson blei altså svinaktig god på gitar. Han spilte som om djevelen sjøl hjalp han, og det er en vedtatt sannhet at han solgte sjela si til djevelen mot å få disse evnene til å spille gitar. Denne evnen og viljen til å selge sjela si til djevelen har gått i arv.

To generasjoner seinere har barnebarnet til Robert Johnson, Guildbert, sliti med å få forretningsidéen om ellevill tapetdesign til å gå rundt. I likhet med bestefaren gjorde han en deal med djevelen. Djevelen skulle sørge for å få tapetet produsert mot at Guildbert ga sjela si til djevelen som takk.

Dette var selvfølgelig en avtale med visse ulemper. Satan sjøl var gnien, så han tviholdt på at tapetet skulle være av dårligste papirkvalitet, fargene skulle ikke tåle noen påkjenninger, og enhver feil skulle vises tydelig på den veggen tapetet blei montert på.

Det er her min frue og jeg kommer inn i bildet. Vi har akkurat montert tapetet som Satan sjøl har produsert.

Radiospilleliste som hever livskvaliteten

Å dele spillelister er i vinden. Her er min radiospilleliste når jeg står oppe i huset med sparkel i panna og maling i ræva:

Fram til kl 09: Nyhetsmorgen i P2. "Full" oversikt over kultur, politikk, sport og generelle nyheter. Morgenkåseriet (07.25) er alltid av en overutdannet bygdeoriginal fra langt oppi dalom.
Kl 09-10: En time i vakuum. "Mozart og Madonna" er ofte bra når de ikke spiller Mozart eller Madonna. Reiseradioen går an hvis man tåler tannløs svada. Det samme gjelder P3-morgen.
Kl 10-12: "Bestevenn med Erlend og Steinjo" på P3. Har tatt over etter Radioresepsjonen, og tryner saftig innimellom. Likevel er det morsommere enn Radioresepsjonen var i begynnelsen. Mye fnising hos både sender og mottaker. Flinke folk som sikkert vil ende opp med noe veldig bra hvis de gidder å fortsette.
Kl 12-13: "Sexy" på P3. Bergensere som prater om bra musikk og spiller bra musikk. En herlig oase i de elendige spillelistene på P3 (jada, neida, jeg veit jeg ikke er i målgruppa).
Kl 13-15: Stillhet. Kun lyden av sparkel eller malerull. Evt avbrutt av Sámi Radio, man kan jo aldri vite...
Kl 15-16: "Her og nå". Ettermiddagens første store høydepunkt. Nyheter presentert på skikkelig måte. Eneste nedturen er rapportene om trafikken på Ring 3. Der er det alltid en bil som "har fått stopp i venstre felt i nordgående retning".
Kl 16-18: Stillhet. Nei forresten: Familietid :-)
Kl 18-19: Dagsnytt atten. Dagens radiohøydepunkt. Aktuelle saker diskuteres på en klok måte. Ofte ledet av en programleder som setter en rask stopper for svadaprat og gjentakelser. Mine tre på topp programledere: Hans-Wilhelm Steinfeldt, Sverre Tom Radøy og Kai Sibbern (lenge siden nå). Eva Nordlund er heller ikke dum, men hun tviholder på en mislykket signatur på slutten av sendingen som ikke fungerer. Steinfeldt raller om sabbatskvelden hver fredag, men det er bare trygt og fint.
Kl 1900-2200: Avhenger av dag og humør. Gjerne Pyro, Lydverket, Harald Are Lund (som alltid må presisere "FM-radio" (uten snev av ironi) når han snakker om radio) og Urørt, altså mye P3, for da driver målgruppa med lekser eller har lagt seg :-)

Det hele spilles av på Hifi-klubbens DAB-radio som presterer spektakulært dårlig lydkvalitet. Produsenten burde fått en sokk stappa ned i halsen. I stedet har jeg stappa sokken inn i bassrefleksen (nei, IKKE i overført betydning!) og dermed forbedret lydkvaliteten noe.

Leve NRK. Leve lisensen! (Et lite forbehold om død over Juntafil)

Lauvneset 15 - versjon 0.00012

Det er lenge siden forrige oppdatering av bloggen. Jeg gikk på en smell, en bloggsmell, jeg hadde ikke noe nytt å melde, så da blei det sånn. Det har jo egentlig skjedd ganske mye, men det meste dreier seg om maling og sparkel. Ja, også masing på folk som aldri kommer.

Her er en liten oppdatering av utviklingen de siste ukene:

2. etasje:

• Malenes rom har fått maling og parkett, og er dermed ferdig.
• Jakobs rom er malt, fått noe tapet og parkett, og er dermed ferdig.
• Foreldresoverommet og gå-inn-garderoben har fått maling og parkett. Her mangler det bare en vegg med tapet.
• Loftsstua har fått maling i taket. Etter gode tips blei resultatet anstendig. Jeg er ikke helt fornøyd, men innser at jeg bare må gi meg etter fire strøk ;-)

1. etasje:

Stua og kjøkkenet har fått sine tre strøk med sparkel på veggene, så det gjenstår bare "litt" pussing før disse er klare for tapet. Takene på de samme rommene er ferdig strimlet med første strøk sparkel, så nå gjenstår mye konsentrert arbeid for å få et bedre resultat enn på loftet. Stua og kjøkkenet har vært mer tidkrevende fordi vi ikke skal ha taklister. Det betyr strimling og presis sparkling av møtet mellom vegg og tak.

Pipa er pussa, men ikke bedre enn at den fortjener en runde med litt slemming.

Gjerdet rundt tomta har blitt et smykke. Man kan ikke si annet når man studerer Biltemagjerdenettingen som jeg klasket opp i regnvær sammen med brodern.

Ellers har jeg brukt mye tid på å mase på folk som ikke kommer. Jeg har jevnlig kontakt med en mann som skal legge membran på badene og vaskerommet. Kommunikasjonen er hyggelig og høflig, men det virker som om fyren er 100% upålitelig. Han ringer aldri tilbake, svarer aldri på e-post, og møter ikke opp når han antyder et tidspunkt. Men hver gang jeg ringer er han like hyggelig, og vi slår av en hyggelig prat. Neste uke hyrer jeg et annet firma, og da vil han sikkert oppleve en viss grad av kognitiv dissonans når han oppdager at han har mistet et oppdrag uten antydning til aggresjon fra kunden. Det er min humor.

Hitachi i solnedgang

For å få litt variasjon i arbeidet har jeg begynt å legge litt gulv på de rommene som jeg er ferdig med å male. Eller, for å være mer presis, på det rommet jeg er ferdig med. Jeg er jo egentlig ferdig med to rom, men i det ene ligger en stabel med gipsplater som jeg ikke orker å flytte på. Så nå har jeg i alle fall lagt laminat i boden, og jeg er faktisk ferdig med et rom. Det liker vi.

Jeg måtte selvfølgelig dra fram min kjære Hitachi kapp- og gjærsag under gulvleggingen. Egentlig en mild overdrivelse, siden laminat egentlig kan kappes med kniv og gaffel. Dessuten blir sagbladet sløvt av å skjære i lim og plast, men det er jo så altfor gøy å bruke ordentlig verktøy.

Jada, jeg har lagt på den glorete fargen sjøl. Det har vært fine solnedganger hele uka, men da jeg endelig husket kameraet var det selvfølgelig delvis overskyet og dessuten litt for tidlig for solnedgang.

Endelig maling med farge

Malenes rom er ferdig nå, og selv om jeg ikke er noen stor fan av rosa/lilla så var det veldig fint å endelig klaske på maling med farge. Nå har jeg i lang tid holdt på med grå sparkel på grå gipsplater, og malt litt hvitt og grått oppå det igjen. På bildet ses i tillegg et ferdigmalt tak.To strøk uten skjolder! Tjoho, det er mulig!

Nå gjenstår taket i loftsstua. Jeg har malt det første strøket, men har ennå ikke fått mannet meg opp til å male det siste. Rommet er 4,5 meter bredt og 10,5 meter langt, så jeg har ikke mulighet til å overlappe uten at det begynner å tørke et eller annet sted. Jeg lurer fælt på hvordan proffene gjør dette perfekt. Kanskje de jobber to på én gang? Det fungerer i alle fall sikkert. Men da må jeg be om hjelp, og det skulle jo tatt seg ut om jeg gjorde det...

Som alt annet innen byggebransjen finnes det ingen fasit på fremgangsmåte når man skal male gipsplater. Vi har trålet de fleste malingsbutikkene på Haugalandet etter farger og inspirasjon (blæh), og samtidig fått servert mange fine historier om hva vi bør gjøre. Noen sier man ikke skal male på gips i det hele tatt, andre sier man skal grunne veggene, men at det ikke er så farlig med taket (for det er jo umulig likevel), noen sier man skal grunne sparkelen, andre sier man kan grunne med en billig maling, og heltene mine sier det er bare å male to strøk rett på gipsen. Blablabla, jeg maler to strøk over alt, og så får vi leve med at malingen faller av til høsten.

På Obs Bygg (fortsatt uten utropstegn) blei jeg overtalt av en mengde ekspeditører (ja, det stemmer, en mengde ekspeditører på Obs! (der, endelig, et fortjent utropstegn)) om at jeg burde grunne med en billig maling, for da holdt det med ett strøk kvalitetsmaling på toppen. Joda, det gjorde jeg, men grunningen var kritthvit og malingen var mørkegrå, så jeg endte opp med to strøk godmaling på toppen likevel, altså totalt tre strøk, på et rom vi ikke bryr oss om - en bod!

Nå må jeg legge litt gulv. Blir gæærn av all malingen.

Huset er for lite

Jakob er skuffet over omfanget på huset vi bygger. Alle andre han kjenner har minst tre etasjer, enten ved hjelp av kjeller eller loft. Loftet vårt er han ganske klar på at ikke fungerer som etasje, og han ber stadig om å få en titt for å få skuffelsen bekreftet. Vi har snakket mye om å løse problemer som dukker opp, og av og til trår han til og gjør akkurat det. Oppe i skråningen over huset har han satt i gang med å bygge "tredje etasje", og nedenfor huset har han bygget en kjeller. Dermed har vi totalt fire etasjer, noe som begynner å bli anstendig, selv om en av kompisene påstår at de har fem (de har tre).

Status for øvrig er at vi nå er ferdige med å sparkle og pusse hele andre etasje. I morgen starter jeg med noe veldig, veldig spennende. Det skal ifølge ekspertene være helt umulig: En amatør kan IKKE sparkle og male et tak. Jeg er spent på hvordan det blir. I morgen starter jeg i alle fall med å male takene på ungenes soverom, så får vi se...

Kjeeeeeeeeeeedelig og slitsomt

De siste ukene har jeg fått lagt på tre lag med sparkel i 2. etasje. Nå gjenstår bare sliping og vasking, så er det klart for maling og tapet. Problemet er bare det at slipejobben er mye tyngre og tidkrevende enn det jeg kunne huske. Jeg har prøvd å være disiplinert når det gjelder mengden sparkel, men likevel har jeg nå brukt nesten en hel dag på å slipe ferdig to soverom og en bod. Noe av grunnen er nok at jeg har kjøpt slipepapir av dårlig kvalitet. Det blir fort utslitt og går i oppløsning.

Jeg har sett at noen anbefaler maskinell sliping ved hjelp av en såkalt giraff (eller var det elefant?), men jeg er skeptisk til å bruke maskin når marginene er så små. I skjøtene som ikke er forsenket ligger jo papirremsa oppå platene, og sliper man helt ned på papiret er man ute og padler. Derfor sverger jeg til manuelt arbeid for å beholde full kontroll. Ingen grunn til å gjøre flere feil enn man absolutt må.

Planen var å bruke pinsen til å gjøre ferdig slipingen i 2. etasje, men siden alt slipepapiret går i oppløsning blir det nok til at jeg starter med sparklingen i første etasje. Der er nemlig det meste av plating også ferdig.

Jeg har forøvrig funnet en fin metode for å øke intensiteten. Jeg åpner alle vinduer og dører, og har på minimalt med klær. Da er det bare å peise på som en gærning for å holde varmen.

Ydmykende adferd på Obs Bygg

I dag krenket jeg min ære og integritet på Obs Bygg. Kun én pall sto igjen av noe eikeparkett på tilbud. Jeg klarte å grabbe til meg hele pallen som inneholdt litt over 100m2. Svett og rød i trynet stod jeg og lempet pakker mens forbipasserende forsiktig spurte om det var tomt nå. Én spurte til og med hvor mange kvadrat jeg egentlig skulle ha. Jeg var litt for omtåket til å tolke om det var ironi eller retorikk, så jeg løste det elegant ved å svare med et knurr. Det var bra at ingen begynte å forsyne seg da jeg var på mitt heteste. Det kunne blitt ordentlig stygt. Denne typen galskap har jeg sett på avstand på Obs tidligere. Nå er jeg en av dem.

Jeg er kanskje over gjennomsnittlig glad i skikkelig treverk. Tynn parkett med 30 lag med lakk er kanskje ikke skikkelig treverk, men i mine øyne er det mye bedre enn laminat. Av økonomiske grunner har vi i det siste så smått begynt å se på laminat. Det finnes mye fin laminat, men det sitter langt inne å kjøpe noe som skal se ut som treverk, men som føles som plast.

Det siste halvåret har vi fulgt nøye med på priser og kampanjer, og vi har nok endt opp med en grei løsning. Ikke noe luksus, men i alle fall passelig kvalitet der vi trenger det. Parketten fra Obs dreide seg om en rimelig  eikeparkett. Den havner på soverommene, Tv-stua og på kontoret.

Tidligere i vinter slo vi til på et tilbud på hvit mattlakkert ask (bildet til høyre). Dette skal vi ha i stua nede og på kjøkkenet. Det som er litt digg med denne parketten er at den er utformet som plank, med en lett faset kant sånn at den nesten ser ut som hele ... ja, plank. Dette er på en måte nesten like falskt som laminat, men det er i alle fall treverk!

PS! Da jeg trillet ut 780 kilo parkett fra Obs, trillet de to nye paller inn. Jeg nekter forøvrig å skrive Obs med utropstegn. Det dreier seg om utrolig viktige prinsipper.

Karate Kid og tilværelsens eksistens

Første sjikt med sparkel og papirstrimmel er nå på plass i 2. etasje. I den forbindelse følte jeg for å ta et bilde som skildret både egne følelser og stemning i huset akkurat nå. Ganske grått og tomt egentlig. Det blir mye tid til å tenke på tilværelsens eksistens, og livet har fått god tid til å passere revy opptil flere ganger.

Sparkelbevegelsene minner mye om opplæringen av Karate Kid. Det betyr at en eventuell inntrenger vil få merke ekstreme forsvarsbevegelser fra min side.

På bildet ses den berømte og beryktede papirstrimmelen trykket ned i gipsplatesparkel. Jeg var usikker på om det var vanskelig å få på plass papirstrimmelen i hjørner, men oppdaget at det faktisk var enklere å legge en papirstrimmel der, enn kun å sparkle. Forrige gang, da jeg sparklet sponplater, brukte jeg kun sparkel, og fuget seinere. Fuging er visst fyfy på gips, men det er jo like greit, siden papirstrimmelen var såpass uproblematisk.

Taket bød på de største problemene. Ikke at det var så innmari vanskelig, men jeg har fått en sabla stiv nakke. Både snekkerne på huset vårt, og snekkerne på nabohuset har stilt seg tvilende til at jeg klarer å lage et pent nok tak. Ikke akkurat oppmuntrende, men jeg får prøve så godt jeg kan. Jeg er jo fra før av ganske vant til å gjøre ting to ganger.

Gipsplatesparkelen har den nødvendige styrken for å holde på papirstrimmelen, men den er tung å jobbe med. Derfor kommer jeg til å velge medium sparkel til neste sjikt. Det er lettere å jobbe med, og mye enklere å pusse. Nå legger jeg på så lite om gangen at det ikke blir nødvendig å pusse før etter siste runde med sparkel. Jeg har sett noen innvendinger som går på at medium sparkel ikke blir glatt nok, men min erfaring er at etter to strøk med maling vil forskjellen i strukturen være helt usynlig.

En delseier over grådigheten

Gåte: Hva koster 2000 kroner, er svart, dobbelt så stor som en isboks, og i samme plastkvalitet som nettopp en isboks? Svar: En membrankasse!

En membrankasse står under og bak toalettet, og skal fange opp en eventuell lekkasje. Vannet skal ledes ut på gulvet via et drenshull, sånn at man oppdager lekksasjen.

For en stund siden fikk fikk vi en pris fra rørlegger på hva det ville koste med vegghengt toalett. Det kostet 2000 kroner mer enn for et vanlig toalett. Ikke kjempebillig, men kjempebillig har jeg uansett gitt opp. Så, noen måneder seinere, viser det seg at han i tillegg skal ha 2000 kroner mer per toalett for en membrankasse. Prisen utløser en nysgjerrighet på hvor genial denne kassen er, men det er ikke noe genialt med den. Det er en plastkasse. I sprø, dårlig plast. Og den koster altså like mye som merprisen for toalettet!

Rørleggeren møtte opp med den skranglete plastikken, så jeg har sjøl kjent på den. Ekstra komisk blei det da den ene kassa sprakk på vei inn i huset. Jeg takket nei, litt seint, for rørleggeren rakk å montere den ene kassa. På den annen side har jeg aldri takket ja til svineriet. Den kan uansett ikke ha kostet rørleggeren mye, for han gadd aldri å ta den bort igjen.

I stedet har jeg laget min egen membrankasse for toalettet i første etasje. Det tok én time, og den består av en baderomsplate til kr 179, litt smøremembran, ei lekt og noen skruer. Dessuten måtte jeg ofre en pensel. Resultatet kan man se på bildet. Løsningen tåler mer, og koster nøyaktig en tiendedel. Og, ja, hva er det vi ser på gulvet til høyre for toalettet? Skrangleplast til 2000 kroner! Dette er hva jeg kaller en delseier over grådigheten. Og det kan jeg leve leeenge på.

Klart for sparklings

Andre etasje er nå gipset ferdig, så nå gleder jeg meg til å fylle fritiden med sparkling. De siste dagene har jeg lest meg opp på det aller hotteste innen sparkelteknologi. Å være sparkelgeek hjalp lite da sparkelen skulle kjøpes inn. Sparkelselgeren himlet med øynene og konkluderte på denne måten: "Dette er en gipsplatesparkel! Den kan du bruke på gipsplatene dine!". Han har sikkert helt rett. Fra nå av holder jeg fakta om bindemiddelmengde for meg selv.

På bildet ses loftsstua. De tre døråpningene til høyre leder til ungenes rom, og en bod i midten.

Denne gangen var det forøvrig enkelt å velge gips. Vi liker best glatte flater, og hadde sponplater i det forrige huset. Sponplatene beveger seg mer, så det er sprekker lettere i skjøtene. Jeg innbiller meg også at de er hakket vanskeligere å sparkle, fordi det ikke er noen forsenkning i skjøten, og dermed må man legge sparkelen utenpå i et usynlig lag. En annen ting er at sponplater visstnok slipper fra seg gasser i større grad enn gips. Jeg veit ikke hvor reelt dette er, men det er sikkert noe i det siden sponplatene består av mye lim.

Fordelen med spon er jo at det er enklere å feste ting og slå i spiker. Dessuten tåler de i større grad at man kaster møbler rundt seg. Vi får prøve å unngå det fra nå av.

Taket er ferdig. I alle fall på huset.

Da er taksteinen på plass, og taktekkingen er fullført. Valmtak er noe snekkerne hater litt ekstra. De har  tilbrakt mye kvalitetstid med vinkelsliperen. Det eneste som mangler på taket er at noen dekker inn pipa. Ja, det er det vel jeg som skal gjøre.

Taket på garasjen virker ekstra skjemmende nå ved siden av huset, så nå får noen hive seg rundt og få på stein på den også...

Jeg tar forøvrig selvkritikk på at det blei med litt utsikt på dette bildet også. Jeg ler hele veien, men ikke til banken.

Plassering av ting som ikke kan angres

Dette bildet pynter ikke akkurat opp på bloggen, men det viser i alle fall at elektrikerne har lagt inn punkter og rør i andre etasje.

I tillegg har jeg lagt opp rør til nettverk, TV og høyttalere. På bildet ser man to svarte rør som går ned langs hver sin stender. Disse er ment for bakhøyttalere som skal integreres i veggen. Vi eier forsåvidt ikke surroundforsterker, og heller ikke integrerte høyttalere, men da er det i alle fall lagt til rette for det, og vi slipper kabler langs gulvet.

Jeg har trukket rør til nettverk til alle soverom, og de fleste andre bruksrom. TV-signalet (det er jo egentlig snakk om datatrafikk) blir sendt via nettverkskabel. Trådløst nettverk har foreløpig langt i fra kapasitet til å sende avgårde data som kan gi HD-kvalitet. Nå skal ikke alle ha TV på rommet. Faktisk er det ingen av oss som skal ha det. Men det kan jo komme i fremtiden.
(Redigert 18.4.: Pinlig bommert der. Som kommentøren under påpeker er det gammelt nytt at siste generasjon trådløsteknologi kan overføre HD-kvalitet. Jeg står likevel på at det ikke er bra nok. Selv om det sikkert er det. Neida. Joda. Neida.)

Plassering av høyttalerkabler og signalkabler er en liten hodepine. Vi har jo ikke bestemt oss helt for hvor TV og høyttalere skal stå. Dvs. vi har bestemt oss, men vi innser at det kanskje ser annerledes ut når veggene er på plass. Da er det i så fall for seint. Dette gjelder spesielt i første etasje, der vi har bestemt oss for å plassere dekoder og lydkilde i et hjørne i stua, og sende lyd og bilde til stua, og lyd til kjøkkenet.

Lyden på kjøkkenet er det eneste som har vært planlagt leeenge. Der skal vi ha noen gode høyttalere integrert i taket. Da blir det enda mer ekstatisk å rydde kjøkkenet mens Steinfeldt raller i Dagsnytt Atten. Bøttelyd og ledninger på kjøkkenet har lenge irritert både fruen og meg.

Tusen ting som skal gjøres NÅ!

Jeg synes det har gått litt treigt i det siste, men nå skal plutselig alt skje på én gang. Taksteinene er løftet opp på taket og selve taktekkingen foregår i skrivende stund. Valget falt på Zanda Protector. En stein som skal tåle en storm eller to.
I helga skulle jeg lekte ferdig garasjen sånn at jeg kunne få steinen levert på taket, men som vanlig måtte jeg starte med å rette opp feil i fra i fjor ("snøen som falt i fjor ække lenger hva den var" osv), så det rakk jeg altså ikke. Steinen ble derfor satt på bakken, lengst mulig bort fra garasjen, og i tillegg i veien for all søpla som skal fjernes. En stor takk til taksteinleverandøren!

Apropos søppel: Odd Hansen tar nå selvkritikk, og har som en kompensasjon lovet å kjøre bort all søpla som er på tomta nå. Det sparer meg for mye arbeid, men jeg ser på det som en slags betaling for noen måneder med irritasjon.

Som nevnt skjer det plutselig mye på én gang nå. Stenderne for deleveggene er nå på plass, og jeg ble bedt om å trekke rør og kabler NÅ, for i begynnelen av neste uke starter de med platingen. I tillegg må jeg få tak i støpefolk NÅ for å få støpt badegulv. Dessuten må jeg skaffe kjøkkentegninger NÅ, sånn at snekkerne veit hvor ekstra spikerslag skal plasseres.

Det blir altså nok å skrive om i ukene framover, hvis jeg ikke er smart og heller bruker tiden på å få gjort alt som egentlig skal gjøres NÅ.

Banebrytende avfallshåndtering

Den siste uka har det vært en enorm framgang i avfallshåndteringen. Noe av avfallet har blitt samlet i hauger, i stedet for å ligge jevnt fordelt rundt på tomta. Tjoho! Spørsmålet nå er om dette er et forsøk på kildesortering:

I haugen (over) finnes rent treverk, impregnert treverk, asfaltplater, sutakplater, metallemballasje, plastemballasje, isolasjon og tomme patroner til lim, gass og fugemasse.

Det som var meningen var at jeg skulle kjøre bort avfall etterhvert som sekker/binger med sortert avfall blei fulle, men det har vært håpløst fram til nå, for avfallet har ligget jevnt fordelt ut over hele tomta, og noe sortering har det ikke vært snakk om til nå. Sekker/binger har heller ikke kommet på tomta, tross mye purring.

Jeg har lenge lurt på om de har latt være å rydde i håp om at jeg til slutt skal gi opp og begynne å rydde for dem. Det har vært nære på mange ganger, og i går var jeg nede på veien og plukka opp asfaltplater som hadde blåst ned fra tomta. "Alle" veit at det er vi som bygger på den tomta, og det er litt kjedelig hvis vi blir forbundet med en søppeldynge med full spredning. Det blir samtidig litt ironisk at snekkerne akkurat nå har satt opp et skilt med firmanavnet på husveggen. "Odd Hansen AS - hjem med særpreg". Say no more!

Råbukk i veggen

Rådyr har vi sett nok av på både Årnes og i Førde. Men en så fin råbukk tett inntil husveggen fortjener en egen bloggpost.

Valg av varmepumpe og oppvarmingsløsning

Det har gått sakte med huset de siste par ukene, men nå skal det heldigvis snart gis full gass igjen.

I mellomtiden har rørlegger fått på plass avløpsrørene til badet i 2. etasje, og lagt gulvvarme i loftsstua. Vi hadde egentlig tenkt å begrense gulvvarmen til 1. etg., men loftsstua vil bli mye brukt og siden det er forholdsvis åpent ned må vi tenke på mulige problemer med kaldras og trekk. Det er dumt å droppe gulvvarme på opplagte steder når man tross alt legger såpass mye penger i selve varmeanlegget. På bildet ser vi rørene som er montert under sponplatene (sett fra 1. etg.).

Valg av varmepumpe har vært vanskelig. Rørleggeren leverer Daikin Altherma, ei pumpe som har et forholdsvis godt rykte. Samtidig kom LG med ei ny pumpe for kort tid siden (LG Therma V), og de forhandlerne jeg snakket med forklarte at dette var en videreutvikling av Daikin-pumpa, og at den var MYE bedre. Det viser seg (igjen) at det er skjulte agendaer ute og går. Et av leddene i forhandlerkjeden (Bauer Energi) hadde endret/fjernet noe med leveransen og dermed endret grunnlaget for mange av de som i utgangspunktet leverte Daikin. Vi har derfor endt opp med å velge Daikin-pumpa, ganske enkelt fordi rørleggeren kjenner den best, og fordi det i alle fall ikke er dyrere enn tilsvarende løsninger fra LG, Alpha-Innotec eller KwSmart. LG og Alpha-Innotec ville blitt noe dyrere og kanskje litt bedre. KwSmart ville blitt like dyrt og litt for dårlig. Vi sparer en del pes og styr ved å velge Daikin. Dessuten blir ansvarsforholdet veldig enkelt og tydelig.

Man kan i alle fall trygt si at det nærmer seg maksimalt kaos i huset. Det har ennå ikke blitt sortert noe avfall, flere aktører har vært innom og laget sitt eget kaos, og siden skilleveggene ikke er på plass ennå, blir det ganske mye som henger i løse lufta. Det siste er forsåvidt ikke så farlig. Det er ikke lenge før skilleveggene kommer på plass nå. Men søpla irriterer meg, og jeg er lei av å gneldre og klage over at det fortsatt ikke er opprettet et skikkelig system for sortering. Jeg har begynt å lure på om dette dreier seg om en slags psykologisk krigføring, der den svakeste (det skal vel være meg) til slutt knekker sammen og fjerner driten.

Installasjonen av ventilasjonsanlegget er også i gang. Vi gleder oss til kombinasjonen frisk luft og varmegjenvinning, men er litt spente på hvor godt dette fungerer. Hvor mye støy er det egentlig, og hvor stor er egentlig besparelsen? Jeg har prøvd å lese meg opp på dette, men opplever at kildematerialet er en salig blanding av produsentenes propaganda og uttalelser på diverse forum fra brukere som ikke helt veit hva de snakker om. Sjekk ut denne røra av en diskusjon rundt kostnadsanalyse.

Hopsfjellet naturreservat

Et par kilometer nord for Førde ligger Hopsfjellet naturreservat, opprettet for å ta vare på særpreget ved et skogsområde som har brent ned. Det er et fascinerende landskap å bevege seg i.

Ordet "Sveio" skal visstnok komme fra "svidd jord". Det stemmer bra. Folk her er uvanlig interessert i å tenne på både hus, hage, åker og skog. Svedjejordbruket går aldri av moten.

Hva er opp og hva er ned? Uansett har vi skaffet oss et vannreservoar.

Feil av typen "Vi har visst glemt isolasjon under grunnmuren", eller "Skulle vi ikke ha pipe?" er den store skrekken. Noe lignende skjedde faktisk da brodern påpekte at panelet på huset var montert opp/ned.  Det er en kjent sak at panelskjøter skal være skjært sånn at vannet renner videre nedover veggen, og ikke inn på innsiden. 

På bildet til høyre kan man tydelig se at når vannet renner nedover veggen, kan, eller vil, vannet renne inn og bli liggende der. Etter en prat med byggeleder viser det seg at panelet faktisk er satt opp riktig vei. Problemet hadde nemlig blitt like stort den andre veien. Jeg håper fabrikanten av dette panelet (Buerkledning) har tatt patent på denne løsningen. De kommer til å selge mye kledning siden den begynner å råtne umiddelbart.

Jeg er litt usikker på hva vi skal gjøre med dette. Maling vil forsegle ganske bra, men er det bra nok? Og hva med de bordene der skjøten er en smule underbitt? Alle veit at å være underbitt i kraftig regnvær kan føre til drukning.

Isolering og fyring for kråka (og måka)

I forrige uke blei 2. etg. isolert og varme satt på. Og varmt har det blitt, skikkelig varmt! 5000 watt står og blåser kontinuerlig, pluss en avfukter som jeg ikke har sjekket kapasiteten på. Det er en god følelse å bruke skikkelig mye strøm på et hus vi ikke bor i, og det er visst helt nødvendig. Haugaland Kraft etterlyser måleravlesning, men jeg vurderer å late som ingenting.

Vi bygger etter de gamle byggeforskriftene (tek 97), noe som betyr noe mindre isolasjon enn det som kreves etter den nyeste standarden, men dette er uansett uendelig mye bedre isolert enn vi noengang har opplevd før. I Granbo hadde vi tolv centimeter med flis på det gamle taket. I tillegg er det dobbelt opp med vindtetting, så dette bør bli bra. Vi sparer visstnok rundt 100 000 på å bygge etter tek 97. Med mer isolasjon må man også fore ut mer og bruke kraftigere reisverk.

Det har forøvrig ikke skjedd stort den siste uka, og det skal visst ikke skje noe mer den nærmeste uka heller. Jeg blei litt usikker på om de stakk av da jeg sendte over en lengre klageliste, men regner med at dette kun dreier seg om mine egne negative automatiske tanker.

På tide å rive garasjen. Prinsen av selvkritikk tar affære.

Ting holder ikke så lenge nå til dags. Det er på høy tid å rive garasjen. Den har tapt seg fælt den siste uka. Fram med brekkjernet! Vi kjøper noe nytt!
Det er veldig uklart hva som er grunnen til at jeg fikk beskjed om å rive ned panelet vi monterte på lørdag. Jeg har tidligere omtalt meg selv som prinsen av selvkritikk*. Dette har da ført galt av sted i dette tilfellet. Jeg tok selvkritikk på at jeg hadde montert panel på garasjen uten å spørre om det var greit først. Hvorfor skulle jeg egentlig det? Det er jo min garasje. Jaja, jeg tok i alle fall selvkritikk og rev panelet ned igjen i kveld.

Den offisielle forklaringen er at snekkerne ikke var ferdige med avslutningen på taket. Litt seinere kom det fram at snekkerne har beregnet feil høyde på garasjen, noe som fører til en del korrigering og justering. Hm, "korrigering og justering", jeg trodde jeg hadde enerett på denne aktiviteten, for ikke å snakke om årsaken til det. Nå prøver altså snekkerne seg på det samme. Jeg fikk en lei følelse av at jeg stod og reiv ned panel fordi snekkerne hadde gjort en feil. Jeg håper det ikke stemmer.

Uansett lukter det bloggmat og forbrukerstoff av dette i lang tid framover. Om noen dager skal jeg i stor fart teste om en flerbruksbil med takboks kommer inn åpningen på garasjen. Det blir nok også en test av høye hatter. Å løpe inn i garasjen med bæremeis er også aktuelt.

Et lite spørsmål, sånn i plenum: Jeg trodde at spikring av terrassebord gikk av moten omtrent samtidig med Ball-genseren. Er det noen der ute som har sett terrassebord bli spikret de siste årene? Det har de gjort hos meg! Vennligst del dine erfaringer i kommentarfeltet under.

Fotnote til et uutgravd avsnitt om dannelse i et semikristenekstremistisk rødvinsdrikkende studentmiljø:
* I løpet av de glade studiedagene gikk jeg gjennom en slags selvkritikkdannelse, støttet og inspirert av oppfinneren av selvkritikk, som jeg bodde sammen med (takk Knut Arild). Det er ikke billig å være prinsen av selvkritikk. Mye gratisarbeid blir det også.

7,2 meter pipe. Bare en meter igjen.

I helga fikk jeg hjelp av brodern med å komme i gang med pipa. Jeg hadde egentlig tenkt å lime pipa med ildfast masse, en "ny" løsning som Leca tilbyr. Helt til slutt i bruksanvisningen stod det at det var mulig å bruke flislim i stedet. Hm, vanskelig avgjørelse. Flislim koster jo nøyaktig en tiendedel. Dette viste seg å fungere veldig bra. Siden jeg ikke er så rutinert på muring, er det en fordel å kunne lime, sånn at man ikke trenger å beregne sjiktene. Litt kompensering blir det uansett, for pipeelementene er ikke helt like. Den første dagen var vi pinlig nøyaktig med at hvert element var i vater. Etterhvert fant jeg ut at det viktigste var å følge bordene som var satt opp i lodd. Da økte tempoet betraktelig. Nå har jeg kommet meg opp til sutaket, så det gjenstår å ta hull i taket, og få på plass de siste fem elementene.

Pipa skal slemmes og pusses, og på toppen må det dekkes til med beslag. Pussingen venter jeg med til seinere, siden snekkerne fortalte at de hadde en tendens til å slå av kantene på pipa mens de jobbet (!).

Materialkostnaden for 8,2 meter pipe inkludert lim, ildfast mørtel, pussemørtel og toppbeslag kommer på litt over 11 000 (med litt pruting). Å få den satt opp av en proff med to pussede sider ville kostet godt over 25 000.

Pepperkakespisende spioner

Fredag var det planleggingsdag (les: kaffeslaberasdag (BURN!)) i både barnehagen og på skolen, så da fant vi ut at vi måtte ta en tur for å spionere på snekkerne.

Snekkerne peiser nå på med panelet utvendig. Dette vil de holde på med helt til det blir dårlig vær. Værmeldingen er god, så da blir de antagelig ferdig med dette. Det er litt artig å se hvor systematisk og effektivt ting gjøres. Ingenting skal gjøres ferdig seinere. Panel, vannbord og takrenner er på plass før stillaset flyttes til neste vegg.

Vinduene er satt inn. Taket er tatt av.

Snekkerne overrasket igjen med tidlig oppstart, og satte inn vinduer og diverse annet før vi hadde fått med oss noe som helst. Nå begynner vi å snakke hus! Litt synd at de fjernet taket i samme slengen. Nå er det på en måte en eske uten lokk, men med vinduer. Nædda.

Kulda har vært en stor fordel for oss. Fuktigheten har sublimert den siste måneden, så vi sparer noen kroner på mindre bruk av avfuktere. Sikkert ikke noen stor besparelse, men det er i alle fall ikke lenge til det kan isoleres.

Neste skritt nå er utvendig panel. Det blir stående panel, sånn at alt vannet kan renne av. Fnis.

Bildet til høyre er tatt i 2. etg. I loftsstua og stua er det nå vinduer fra gulv til tak på strategiske steder. Jeg fikk litt panikk da jeg så alle pallene med gips som lå på gulvet i 2. etg. Sparkling og maling rykker et steg nærmere, selv om det fortsatt er noen måneder til. Det som er sikkert er at vi snart må ta endelige beslutninger om hvor diverse rør skal ligge.

Ut vinduet, nederst til høyre, kan man se grabben til en gravemaskin. Naboen har startet med grunnarbeider, og regner med å starte bygging i mars. Det er bra at andre vil bo her også ;-)

Preposisjon til kun kr 35 750,-

Av og til er det de små detaljene som avgjør. Alle tilbudene fra entreprenørene ble grundig gjennomgått, og jeg valgte den entreprenøren som hadde den beste kombinasjon av pris og oppstartstidspunkt. Alle tilbud inneholdt singling i grunnmur. Trodde jeg.

I tilbudet fra entreprenøren som ble valgt stod det "singling for ringmur", ikke "singling i ringmur". Jeg kan jo skylde på at entreprenørene peprer alle dokumentene med så mange skrivefeil at det er umulig å skille ut om det er feil bruk av preposisjon, eller om det menes det som står, men innerst inne veit jeg at det var jeg som dreit meg ut. Singling i ringmur kostet kr 35 750,- ekstra. Takkskarruhaversågod.

Ikke gitt tilbud = "Hurra, da kan vi fakturere for så mye vi vil!"

Jeg har hele tiden vært nøye med å spørre om hvor mye ting koster før jeg sier ja til noe. Dette har kanskje irritert enkelte leverandører, men erfaringen min tilsier at hvis man ikke ber om pris, så blir leverandøren lammet av en ekstrem grådighet, og man ender opp med tilfeldige tall oppe i skyene.

I høst glapp det dessverre litt, og det får vi svi for nå. Husleverandøren leide inn folk til å markere hjørnene på huset. De brukte et firma de alltid har brukt, og jeg tenkte, dum som jeg var, at da er vel prisen rimelig fast. Kjempetabbe. Spør ALLTID om pris. Idiot.

Jeg lurer på om de har egen idémyldring når de setter prisen? Jeg har skrevet et lite drama med utgangspunkt i hvordan jeg ser for meg at det hele foregår:

FØRSTE AKT

(En sal i GPS-eiernes hus. Åpen søylegang i bakgrunnen. En lampe opplyser salen. Stig går opp og ned ad gulvet. Frank og Silje sitter ved et eikebord.)

STIG. "Hvor meget skal vi fakturere familien Hov for de tolv kryssene vi har sprayet på tomten?"
FRANK. "Har de bedt om pris?"
STIG (munter). "Haha, nei, det har de ikke!"
FRANK (opprømt). "Da sier vi en million kroner, så tar vi det derifra!"
SILJE (overrasket). "Likningen viser at de ikke tjener noe særlig, jeg tror de lever av å jobbe med mennesker. Bevares! Jeg ser at mannen i huset tjener mindre enn kona! Jeg tror vi sier ti tusen. Da har vi i alle fall dekket inn de reelle utgiftene ti ganger".
STIG (går henover gulvet). "Jaja, jeg hadde egentlig tenkt at hundre milliarder var en fin sum, men De har kanskje rett. Da sier vi ...(tenkepause). Vi må jo ta noen kroner for denne samtalen også. Vi sier 11 000 og legger på 19 kroner for å være morsomme!"
Frank og Silje i kor: "Hahaha, De er en spilloppmaker og en rabbagast! Men sjekk for all del hvor meget kunden tjener før De tar neste oppdrag".
Fem minutter senere
STIG (roper fra et værelse ved salen): "HAR NOEN SETT GAFFELEN MIN? POKKER!!! DET ER UMULIG Å SKRIVE REGNINGER UTEN GAFFEL!"

Snart tatt igjen snekkerne

Snekkerne har tatt en skikkelig pause mens vi venter på vinduene. I mellomtiden har jeg tatt igjen det som skal gjøres på garasjen. Sutaket er på plass, og nå har jeg fått på plass asfalt vindtett, musetetting og sløyfer. På hjørnene har jeg i tillegg lagt på litt windbreaker for å være sikker på at jeg ikke blir kald på ørene i det kommende miniverkstedet.

Jeg har en Hitachi NR90GR spikerpistol som hjelper veldig på tempoet. Den fungerte veldig dårlig da det var kaldere enn -10 grader, men det er lettere å være triggerhappy nå etter at den verste kulda har sluppet taket.

På bildet prøver jeg å finne ut av hvorfor spikeren sitter fast i pistolen. Etter at jeg hadde trukket spikeren ut av panna, slo jeg på plass 40 meter med sløyfer på et kvarters tid. Å slippe bankingen er én ting. En annen ting er at man slipper å holde i spikeren. Dermed har man en hånd til overs som man kan bruke til å klø seg i ræva med, eller eventuelt holde materialene.

Pistolen kjøpte jeg billig i en amerikansk nettbutikk, og ekstra billig ble det fordi dette var en utgående modell. Oppfølgeren retter opp noen av barnesykdommene til den jeg har kjøpt. Den er litt følsom for når den vil skyte, og den sliter med å mate de fem siste spikerne når man bruker små spiker. Dessuten er det litt tungvindt å justere hvor hardt den skal skyte. Uansett er jeg veldig fornøyd når man tar prisen i betraktning (under 2000 kroner). Enkelte norske butikker tar fortsatt over 5000 for denne "utdaterte" modellen, mens i USA selges den nå for ned mot 1300 kroner.

Tips hvis du vil kjøpe en sånn pistol: Pass på å ikke kjøpe modellen som heter "GC", den tar andre, mindre brukte spikerhoder. "GR" står for "rounded", altså vanlig runde hoder. Spikervinkelen er 21 grader, kanskje den mest solgte maskinspikertypen i Norge. Hvis du vil kjøpe den siste versjonen av denne pistolen er betegnelsen NR90GR2 (2-tallet står for versjon 2).
Valg av gass: Kjøp Senco gass, ikke Hitachi. Hitachigassen fryser visstnok allerede ved et par minus. Sencogassen tåler mer (ca -10 (men da er det andre ting som fryser også ;-)))

Olek gjør et ISO-stunt

Stativet lå bare femti meter unna. Likevel, i kraft av å være Olek, ble bildet tatt på frihånd. ISO-verdien ble blåst opp til 1600 og eksponeringsverdien ble stilt ned to hele trinn. Eksponeringstiden er på 1/15 sekund, i lengste laget for en frossen polsk hånd.

I Photoshop Lightroom (anbefales på det aller mest hysteriske) dempet jeg kornene fra den høye ISO-verdien ved å skru ned "Clarity". Den drøye blåfargen er helt ekte. Noen vil kalle det feil hvitbalanse, jeg vil kalle det en vakker morgen. Faktisk har jeg dempet mengden blått noe. Olek tar selvkritikk på den frekke plasseringen av månen.

Båten er forøvrig den jeg bruker når jeg fisker. Holger har lånt meg både båt, garn og annet utstyr. Det er fint :-)

Et glimrende grunnlag for mye kompensering, justering og reparering

Den siste uka har jeg, med god hjelp fra Holger svigerfar, lagt sutak på garasjen. Det har gått rimelig greit, men av og til overdøves innsatsen av mitt alter ego, den selvlærte snekkeren Olek (ja, han er nok etnisk polsk, uten sammenheng førøvrig), som dessverre har det med å gjøre tingene mer basert på innfall enn på veloverveide avgjørelser.

Resultatet blir nok bra nok, men småfeilene jeg har gjort i begynnelsen fører til en del  kompensering, justering og reparering når resten av taket skal legges.

På bildet ser vi at Olek blir tatt på fersken i det han knekker av en plate med hammeren, i stedet for å bruke sag.

Vinterværet som har satt seg fast gjør det ekstra utfordrende å jobbe ute. Alle materialene er dekket med is og snø, så det sklis og vakles mye langs tak og takstoler. Det er såpass kaldt at platene dekkes med rim bare minutter etter at de er lagt.

At produktet sutak har overlevd er i mine øyne et under. Det tåler ingenting, bøyer seg i alle retninger uavhengig (eller kanskje avhengig) av temperatur og luftfuktighet. Det ser stygt ut, og man kan ikke trå på det. Men jeg legger det altså som alle andre.