En membrankasse står under og bak toalettet, og skal fange opp en eventuell lekkasje. Vannet skal ledes ut på gulvet via et drenshull, sånn at man oppdager lekksasjen.
For en stund siden fikk fikk vi en pris fra rørlegger på hva det ville koste med vegghengt toalett. Det kostet 2000 kroner mer enn for et vanlig toalett. Ikke kjempebillig, men kjempebillig har jeg uansett gitt opp. Så, noen måneder seinere, viser det seg at han i tillegg skal ha 2000 kroner mer per toalett for en membrankasse. Prisen utløser en nysgjerrighet på hvor genial denne kassen er, men det er ikke noe genialt med den. Det er en plastkasse. I sprø, dårlig plast. Og den koster altså like mye som merprisen for toalettet!
Rørleggeren møtte opp med den skranglete plastikken, så jeg har sjøl kjent på den. Ekstra komisk blei det da den ene kassa sprakk på vei inn i huset. Jeg takket nei, litt seint, for rørleggeren rakk å montere den ene kassa. På den annen side har jeg aldri takket ja til svineriet. Den kan uansett ikke ha kostet rørleggeren mye, for han gadd aldri å ta den bort igjen.
I stedet har jeg laget min egen membrankasse for toalettet i første etasje. Det tok én time, og den består av en baderomsplate til kr 179, litt smøremembran, ei lekt og noen skruer. Dessuten måtte jeg ofre en pensel. Resultatet kan man se på bildet. Løsningen tåler mer, og koster nøyaktig en tiendedel. Og, ja, hva er det vi ser på gulvet til høyre for toalettet? Skrangleplast til 2000 kroner! Dette er hva jeg kaller en delseier over grådigheten. Og det kan jeg leve leeenge på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar