Ikke gitt tilbud = "Hurra, da kan vi fakturere for så mye vi vil!"

Jeg har hele tiden vært nøye med å spørre om hvor mye ting koster før jeg sier ja til noe. Dette har kanskje irritert enkelte leverandører, men erfaringen min tilsier at hvis man ikke ber om pris, så blir leverandøren lammet av en ekstrem grådighet, og man ender opp med tilfeldige tall oppe i skyene.

I høst glapp det dessverre litt, og det får vi svi for nå. Husleverandøren leide inn folk til å markere hjørnene på huset. De brukte et firma de alltid har brukt, og jeg tenkte, dum som jeg var, at da er vel prisen rimelig fast. Kjempetabbe. Spør ALLTID om pris. Idiot.

Jeg lurer på om de har egen idémyldring når de setter prisen? Jeg har skrevet et lite drama med utgangspunkt i hvordan jeg ser for meg at det hele foregår:

FØRSTE AKT

(En sal i GPS-eiernes hus. Åpen søylegang i bakgrunnen. En lampe opplyser salen. Stig går opp og ned ad gulvet. Frank og Silje sitter ved et eikebord.)

STIG. "Hvor meget skal vi fakturere familien Hov for de tolv kryssene vi har sprayet på tomten?"
FRANK. "Har de bedt om pris?"
STIG (munter). "Haha, nei, det har de ikke!"
FRANK (opprømt). "Da sier vi en million kroner, så tar vi det derifra!"
SILJE (overrasket). "Likningen viser at de ikke tjener noe særlig, jeg tror de lever av å jobbe med mennesker. Bevares! Jeg ser at mannen i huset tjener mindre enn kona! Jeg tror vi sier ti tusen. Da har vi i alle fall dekket inn de reelle utgiftene ti ganger".
STIG (går henover gulvet). "Jaja, jeg hadde egentlig tenkt at hundre milliarder var en fin sum, men De har kanskje rett. Da sier vi ...(tenkepause). Vi må jo ta noen kroner for denne samtalen også. Vi sier 11 000 og legger på 19 kroner for å være morsomme!"
Frank og Silje i kor: "Hahaha, De er en spilloppmaker og en rabbagast! Men sjekk for all del hvor meget kunden tjener før De tar neste oppdrag".
Fem minutter senere
STIG (roper fra et værelse ved salen): "HAR NOEN SETT GAFFELEN MIN? POKKER!!! DET ER UMULIG Å SKRIVE REGNINGER UTEN GAFFEL!"