Nytt lys, nye linjer og ting som krenger

Lyset ble ganske annerledes etter snøfallet, så da var det bare å løpe ut og knipse litt. Dette bildet er tatt på kaia der vi bor nå. En bildefortelling i seg selv, med moral og greier. Klikk på bildet for å se riktig utsnitt.

Jeg har prøvd å kjøpe båten som ligger under vann, men eieren tar ikke telefonen. Det er kanskje like greit nå.

Østlandet tåler ikke vind. Vestlandet tåler ikke snø.

Fruen lo litt av trærne som ikke tålte vind på Østlandet da vi bodde der. Nå ler jeg litt av at trærne på Vestlandet ikke tåler snø. Greit nok det. Verre er det at snøryddingsberedskapen overhodet ikke tåler snø. Ett døgn etter forrige snøfall har det fortsatt ikke blitt måkt på feltet der vi bygger. Det betyr at jeg må gjøre det sjøl. Med spade. Takkskarruha! Dessverre har jeg ikke noe valg. Snekkerne har krav på framkommelig vei. En frisk søndagskveld på Lauvneset:

Legg forresten merke til mitt lille bidrag i byggeprosessen: Det har kommet gjerdestolper på toppen av muren! Tjoho!

Esken har fått lokk

Dette ser jo sånn passelig bra ut ;-) Jeg tenker ikke på det makabert eksponerte bildet, men det faktum at huset fortsatt ser ut som en eske etter at taksperrene har kommet på plass. Vi får trøste oss med at tegningene var ganske fine.

Kommunen kommer i alle fall ikke til å klage. De gir gladelig tillatelse til bygging av esker, men steinmurer som ikke er av Inka-kvalitet er de strengere på.

Nå er jeg forresten nesten ferdig med det 50 meter lange gjerdet langs Conquistador-muren. Verket har fått tittelen "Bønder takler ikke stein". Bilder kommer snart.

Tomt og nausttomt sett fra sjøen

Nede ved sjøen er det gjort klart for nausttomter. Vi skal ha tomt omtrent ved ringen. Huset oppe på høyden er i ferd med å bli tettet igjen med asfalt vindtett, og i morra kommer takstolene. Det blir spennende å få et mer komplett bilde av hvordan huset blir seende ut.

Bildet er forøvrig tatt på vei ut for å sette garn, så i morra blir det torsk til middag :-)

Kult! Vi skal bo i en eske!

Huset minner veldig om en eske, og det kan vel neppe tolkes som noe annet enn positivt!

Framdriften er i alle fall imponerende. Nå skjer det store endringer hver dag. Det gjelder å blogge som en tulling mens det skjer synlige endringer. Når takstolene er på plass er det vel slutt på moroa.

Snekkerne jobber også raskere enn Posten. Et finansieringsbevis er på vandring mellom de ulike aktørene, og ser ut til å bli underskrevet etter at huset er reist.

Tilfeldigvis fanget jeg opp at snekkerne oppdaget en feil. Det er jo fint ;-)

Snekker i solnedgang

Det går unna. Veggene til andre etasje reises snart, og takstolene er på vei. Nå forsvinner vel snart utsikten fra denne vinkelen ;-)

Min drøm, snekkernes mareritt?

I går fikk jeg denne lille rakkeren i posten. Bestilt fra USA for å spare penger. Vi får se hvor reell den besparelsen er når tollvesenet har sagt sitt.

Dette er altså et Leica krysslaservater. Jeg gleder meg vilt til å bruke det til alt mulig under byggeprosessen. En ting er at jeg får god bruk for det selv. I tillegg kan jeg raskt sjekke at snekkerne ikke setter opp et skjevt hus. Etter forrige byggeprosjekt brukte jeg flere uker på å rette opp feil etter den konkurse snekkeren. Det skal ikke skje nå!

I tillegg til laseren har jeg også en detektor som fanger opp et pulssignal som laseren kan sende ut. Dermed kan jeg peile rette linjer opp til 30 meter. Det tilsvarer sånn ca tvers over tomta, og mer enn det trenger jeg ikke ;-)

Tjuvstart, men vi klager vel ikke

Snekkerne skulle ikke begynne før på mandag, men da jeg dro opp på tomta tidligere i uka for å sette opp gjerde (ehm, det er fortsatt ikke oppe), så hadde jaggu snekkerne fått opp reisverket til første etasje. Positiv overraskelse.

Det eneste problemet med denne tjuvstarten er at min drøm om å ta bilde av hele prosessen nå blir spolert. Hvert enkelt spikerslag og hvert enkelt bord skulle dokumenteres og settes sammen til en animasjon. Jaja. Da kan jeg heller bruke fritiden til å hogge ved, og ja, det stemmer, sette opp et gjerde.

Ferdig plate. Klart for snekker.

Avløp, strømkabel og singel på plass

Ting går stort sett etter planen, og fakturaene strømmer inn. Regningen for graving og sprengning har i alle fall kommet og budsjettet sprakk umiddelbart. Neida. Joda. Neida. Joda. Det ble i alle fall litt dyrere, fordi vi bad om litt ekstra sprengning. Samtidig har vi klart å takke nei til noen ekstra tjenester. Vi veit av erfaring at man bør takke nei til mye, for at ikke budsjettet skal tryne fullstendig.

Bildet over er jeg litt ekstra fornøyd med. I alle fall hvis man klikker på det og får det vist det uten beskjæring. Gråtonene i himmelen går fint igjen i grus og betong, men det viktigste er de fine linjene som samler seg. Bildet i seg selv kunne hatt godt av litt beskjæring og alternativ vinkling. Det gjør ikke noe så lenge utsikten er perfekt ;-)

Noen tegninger mens vi venter på at ting skal tørke

Nå er det bare å vente. Plata blir nok ikke støpt før om halvannen uke. I mellomtiden skal forskaling fjernes, og bunnledninger, singel, isolasjon og radonsperre skal inn.

Vi har vært veldig usikre på radonsperra. Alle sier at det er lite radon på Haugalandet, men det er ikke en kjeft som tør å garantere det. Radonsperre koster noen kroner, men fordelen er at den fungerer enda bedre som dampsperre enn en dampsperre(!). Dessuten er det godt å ha følelsen av å ha gjort det riktig. Det hadde vært utrolig irriterende om det viste seg å være radon i grunnen.

Bildene under er tatt fra sørøst, så det er ikke så langt i fra den vinkelen man ser på tegningen fra sør. Tegningen som viser fasaden sett fra vest viser at vi er forholdsvis opptatt av å se sjøen. Det burde ordne seg.

"Steinmur" (les: steinhaug) med plass til både flora og fauna. Kanskje mest fauna.

Noen har påpekt at kommunen burde nektet oss å lage en så stygg mur på utsiden av tomta, men som graveentreprenøren sa: "Det er ikke en mur". Nettopp. Det er masse stein lagt oppå hverandre, sånn at vi skal få mest mulig ut av tomta. En skikkelig mur ville kostet flere hundre tusen. Det får vi ta når vi blir dritrike.

Planen er å plante et par grevlingfamilier i de største hullene øverst til venstre i muren. Litt lengre ned er det plass til både rev og hare i skjønn forening.

Forskaling

Det spikres paller, og i morra kommer første runde med betong. Planen var egentlig at garasjen skulle ha betongvegger, men behovet forsvant sammen med terrenget bak garasjen. Det betyr litt billigere støping, og litt bedre plass til lagring bak garasjen.

Klart for forskaling

Nå er jammen tomta klar for støping, i alle fall for forskaling. Det har tatt en uke mer enn forventet med grunnarbeidene, men resultatet har blitt veldig bra.

På bildet kan man se at det er singlet der hvor muren skal stå. Gravemaskinen har rygga halvveis inn i det som skal bli garasje. Det er jo greit å vite at en litt lang dobbelgarasje passer fint for én gravemaskin.

Tomta snart ferdig

Tomta begynner å ta form, og til uka håper vi på å komme i gang med støpingen. Det gjenstår noe stabling av stein, og litt "rydding", men bunnledningene er i alle fall på plass, deriblant en tom ledning som det skal blåses fiber gjennom. Fiber i hus blir bra.

Bildene er litt ødelagt av skygger, men de viser i alle fall tydelig nok at utsikten blir fin!

Graving og sprengning

Vi er i gang med graving og sprengning, og det er jo ganske underholdende! Salvene har runget utover bygda i to dager nå, men det er ganske dagligdags på et sted som kun består av stein, og der gravemaskintettheten er større enn tettheten av tyske personbiler i Bærum.

De dypeste hullene har vært på fem meter, men kapasiteten på boret er mye mer, i alle fall hvis man går over til å forlenge det manuelt. Fjellet er av typen "fillefjell" eller "skitfjell" eller noe annet negativt. Det betyr at det revner i enormt store blokker, så det blir dårlig med fin fyllmasse. Dessuten er det vanskelig å vite hvor langt fjellet revner. Det er i grunnen bare å holde for ørene og håpe på det beste. Til gjengjeld får man noen heftige blokker som man kan stable med.

Jeg har aldri sett sprengning live før, så det var artig å se at Olsenbanden-filmene fortsatt har en viss relevans. Hjelmen til dynamitt-Harry er i alle fall den samme, og jammen brukes en sånn boks med en spak som trykkes ned.

Nå er tomta i stor grad sprengt i filler, så neste uke vil gå med til å stable på plass steiner og få til en passelig flat tomt. Da skal den lille graveren på bildet byttes ut med en graver som er større. Det er visst mulig.

I dag var forøvrig lenge den første solskinnsdagen på nesten en måned. Legg merke til byga som er på vei i bakgrunn på det nederste bildet. Det hadde vært fint med en eneste dag uten regn snart nå. Men jeg klager ikke. Neida!

Snart klar for å sprenge tomta i lufta

Huset på Årnes er endelig solgt. Nå er vi klare for å sprenge den nydelige tomta vår til himmels. Valget falt på denne tomta av flere grunner. For det første er utsikten rent komposisjonsmessig veldig fin. Den har både forgrunn og uendelig bakgrunn, og mange linjer møtes. Fine greier. Dessuten er det gangavstand til skole, barnehage, treningssenter (hva skal vi med det?), sjø, strand, mange fine turstier, naust (hvis vi får råd) og butikk.

Her er noen bilder fra tomta (klikk på bildet for å se større versjon). De er tatt før vi hogde ned de fine furuene. Dette bildet er tatt fra nord. Planen er å skjære tomta rett inn fra høyre, og flate den nesten helt ut. Innkjørsel blir plassert øverst til venstre. Mange mener vi trenger firehjulstrekker. Det er kult. Ja takk.

Dette bildet er tatt fra oppe på tomta. Første etasje kommer på omtrent det nivået bildet er tatt. Legg merke til den lekre trafokiosken. Vi ble inspirert av den, og bygger derfor hus med valmet tak. Det skulle tatt seg ut om vi brøt med lokal byggeskikk.

Netvibes og styrking av elevenes informasjonskompetanse

Jeg har tatt i bruk Netvibes i undervisningen. Her er et utdrag fra en oppgave jeg skrev om temaet.

Mine Netvibessider befinner seg på netvibes.com/olehov.

Jeg underviser til daglig i Globalskolen. Her er elevene vant til nettbasert opplæring, og de har en læringsplattform som de forholder seg til i det daglige. I læringsplattformen får elevene presentert innhold som er embeddet, eller hentet inn fra andre ressurser, men innholdet er langt mer statisk enn det vi kan få til i Netvibes.

Målet med bruk av Netvibes i denne sammenhengen er at elevene skal kunne skaffe seg oversikt over et emne med utgangspunkt i det jeg som lærer har samlet av ressurser på Netvibes. Netvibes blir omtalt som et informasjonsna1, og det er nettopp det som er motivet med bruk av Netvibes i dette tilfellet. All nødvendig informasjon er å finne på den aktuelle Netvibes-siden, og det vil være mulighet for å kommunisere med andre brukere for å utveksle tanker om emnet, stille spørsmål, og aller helst kunne svare på spørsmål også. Jeg ønsker å lage et klart skille mellom Netvibes som informasjons- og kommunikasjonsnav, og læringsplattformen som skal inneholde formell vurdering.

Det er interessant å ta i bruk Netvibes i forbindelse med et dagsaktuelt tema. Man kan da sette opp RSS-abonnement på nyheter som dekker hendelser knyttet til temaet, og det er enkelt å knytte spesifikke dagsaktuelle artikler til siden. Ekstra interessant blir det når man knytter aktuelle blogginnlegg til temaet. Dette er utfordrende fordi blogger ofte inneholder meningsytringer som mangler referanser, men som har merverdi fordi de får fram meninger rundt emnet som vanligvis ikke dukker opp i de vanlige nyhetskanalene.

Her er en skjermdump av en side der Netvibes fungerer som navet til informasjon rundt NATO:

Øverst til venstre (1) har jeg laget en enkel HTML-side med informasjon om temaet. Jeg har lagt vekt på å fortelle kort om hva som er aktuelt akkurat nå. Under har jeg lagt ut ei lenke til en sending på nrk.no som inneholder en debatt mellom Rød ungdom og Unge høyre. Det beste hadde vært å embedde innholdet direkte i Netvibes. Dette har jeg dessverre ikke funnet noen løsning på for NRK sine nett-TV-opptak.
Nederst på siden (3) har jeg lagt ut en NRK-artikkel som handler om den nye NATO-sjefen. Denne artikkelen inneholder også nett-TV-innslag, og den tar for seg flere sider ved debatten før valget falt på den nye lederen.
Øverst til høyre (4) har jeg lagt inn et RSS-abonnement på søk i blogger (NATO). Dette er et lite sjansespill, men poenget er å få fram meninger rundt NATO som sjelden kommer på trykk andre steder. Under (5) har jeg lagt inn en side fra Wikipedia med fakta om NATO. Artikkelen er godt dokumentert, og jeg føler meg trygg på at kvaliteten er ivaretatt.
På denne siden har jeg også lagt inn en såkalt ”vegg” der elevene kan delta i diskusjon.

Bruk av Comic Life i norskundervisningen

Comic Life egner seg ypperlig i norskundervisningen. Ferdig med det. Det er så greit med sånne opplagte sannheter. Men man får vel begrunne litt likevel.

Jeg underviser på ungdomsskolen, og hvis vi tar en kikk på læreplanen i norsk, ser vi at under sammensatte tekster skal elevene etter 10. trinn blant annet kunne dette:

• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

Læreplanen sier ellers at hovedområdet sammensatte tekster innebærer at tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk.

Comic Life inneholder i alle fall mulighetene for å lage sammensatte tekster som består av bilde og tekst, og ikke minst muligheten til å bruke de utvidede virkemidlene som finnes i tegneserier, når det gjelder bruk av tekst. Tekst er ikke bare tekst i en tegneserie. Tekstens utforming kan innebære mer enn bare ordets betydning.

Egentlig kan man med Comic Life gå forbi og utover læreplanens mål. Målet er å vurdere estetiske virkemidler. Med Comic Life skaper faktisk elevene noe selv med disse virkemidlene. Altså et steg videre. Men for all del, man må være i stand til å vurdere, og man skal kunne prestere.

Her er et eksempel på et forsøk på bruk av Comic Life. Resultatet har ikke topp kvalitet, men jeg brukte bare 10 minutter, noe som er et bevis på at man ved hjelp av Comic Life kan produsere noe på veldig kort tid.

Go2Web20.net. Guiden for den haikende læreren ut i web 2.0-galaksen

Tittelen på dette innlegget er misvisende på flere områder. For det første er jeg bare i begrenset grad i stand til å guide noen rundt i de ulike web 2.0-applikasjonene. For det andre så ønsker jeg ikke å framstå som en gratispassasjer, selv om man ved å passivt suge ut informasjon fra web 2.0-ressursene, faktisk er det.

Denne teksten baserer seg uansett på tankespinn rundt det glimrende nettstedet Go2Web20.net. For ser man bort i fra de litt barnslige lydeffektene, og den litt tunge lastingen, så er dette en nydelig inngangsportal til web 2.0-universet.

Det første man møter på dette nettstedet er en presentasjon av de siste registrerte web 2.0-stedene. Man kan også sortere på navn. Da kommer man ikke lenger enn til bokstaven A, før man må begynne å bla. Omfanget er altså enormt.

Det som gjør denne tjenesten anvendelig er muligheten til å finne fram ved hjelp av enten søk, filtrering eller tagger/etiketter. I det siste har vi på studiet brukt Mindomo som verktøy til å bygge og dele kunnskap. Men dette verktøyet har sine svakheter. Blant annet er det ikke mulig for flere brukere å redigere på en gang, sånn som i Google Dokumenter. Dette er en stor svakhet for oss som jobber etter skippertaksmetoden. Når fem gruppemedlemmer prøver å bidra med sitt de siste to timene før innlevering, så blir det kræsj. Alternativene finner man på Go2Web20. "Mindmap" er en egen tag, og jammen dukker det ikke opp 13 online tankekart, inkludert MindOmo. Om noen av disse tankekartene tilbyr redigering av flere samtidige brukere er en annen sak.

Det er mye jobb å finne ut av hva som fungerer. Løsningen blir å sette seg tilbake i stolen, overvåke bloggene som tar for seg web 2.0-stoff, og håpe på at alternativet blir presentert med det første. Gratispassasjer? Jeg? Nei!?

Læringspotensiale. Wesch vs Selwyn

Denne teksten er skrevet i forbindelse med studiet DKL102 ved Høgskulen i Volda. Temaet er sosial web, og oppgaven er en minidrøfting av læringspotensialet med utgangspunkt i forskerne Michael Wesch og Neil Selwyn.

Michael Wesch's utgangspunkt er paradokset som oppstår ved at studentene er tilstede på forelesninger der de egentlig ikke ønsker å være til stede. Unge, frie mennesker befinner seg på et sted der de ikke ønsker å være. Utgangspunktet er vanlig klasseromsundervisning der en lærer står og prater til elevene. Dette kjennetegner nok vanlige forelesninger på universitet og høyskole, men dette blir kanskje litt for mye satt på spissen sammenlignet med vanlig klasseromsundervisning i grunnskolen. Han mener at sosial læring er nødvendig for å få til nettopp læring.

Neil Selwyn har på sin side forsket direkte på den sosiale læringen, og mener at denne formen for opplæring er en smule oppskrytt, og at den ikke kan annet enn sidestilles med annen undervisning. Dessuten peker han på at dagens skolevesen ikke har det som skal til å for å takle opplæring gjennom den sosiale weben. Et annet poeng er at selv om elevene er glade i den sosiale weben, så betyr ikke det at de vil ha nytte av det i skolesammenheng. Det er vel fristende å tenke at det nettopp vil fungere med motsatt fortegn.

Wesch har en enkel jobb når han skal finne eksempler på problemer med undervisning i form av forelesninger. Det er den grunnleggende lysten til å gjøre noe som er morsomt som gjør at man egentlig ikke har lyst til å være på en forelesning. Alternativet kan jo være å dra på stranda. Det Wesch ikke nevner er at selv om studentene egentlig ikke ønsker å være der, så er de der likevel, fordi de vet at det er fornuftig.

Selwyn er altså skeptisk, og kanskje med god grunn. Elevene har de siste årene blitt utstyrt med PC, uten at dette har ført til bedre resultater. Kanskje fordi lærerne ikke har hatt nok kunnskap om hvordan dette skal tas i bruk på riktig måte. Det samme problemet vil antagelig fortsette hvis man hiver elevene ut i den sosiale weben i undervisningen uten mål og mening.

Potensialet i den sosiale weben er stort. Men som med alt annet; læreren må ha en klar plan, et kaldt hode, is i magan (og tenna i tapetet). Da er det håp om å sosial læring.


Referanser:

Canadian Education Association (2008) Michael Wesch - Anti-teaching: Confronting the crisis of significance, Canada, [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.cea-ace.ca/media/en/AntiTeaching_Spring08.pdf [Lastet ned 26.01.09]

Neil Selwyn - social networking and education: a critical perspective [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filearchive/neil_selwyn_oslo.pdf [Lastet ned 26.01.09]

Neil Selwyn - Web 2.0 applications as alternative environments for informal learning - a critical review [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.oecd.org/dataoecd/32/3/39458556.pdf [Lastet ned 26.01.09]