Huset er for lite

Jakob er skuffet over omfanget på huset vi bygger. Alle andre han kjenner har minst tre etasjer, enten ved hjelp av kjeller eller loft. Loftet vårt er han ganske klar på at ikke fungerer som etasje, og han ber stadig om å få en titt for å få skuffelsen bekreftet. Vi har snakket mye om å løse problemer som dukker opp, og av og til trår han til og gjør akkurat det. Oppe i skråningen over huset har han satt i gang med å bygge "tredje etasje", og nedenfor huset har han bygget en kjeller. Dermed har vi totalt fire etasjer, noe som begynner å bli anstendig, selv om en av kompisene påstår at de har fem (de har tre).

Status for øvrig er at vi nå er ferdige med å sparkle og pusse hele andre etasje. I morgen starter jeg med noe veldig, veldig spennende. Det skal ifølge ekspertene være helt umulig: En amatør kan IKKE sparkle og male et tak. Jeg er spent på hvordan det blir. I morgen starter jeg i alle fall med å male takene på ungenes soverom, så får vi se...

Kjeeeeeeeeeeedelig og slitsomt

De siste ukene har jeg fått lagt på tre lag med sparkel i 2. etasje. Nå gjenstår bare sliping og vasking, så er det klart for maling og tapet. Problemet er bare det at slipejobben er mye tyngre og tidkrevende enn det jeg kunne huske. Jeg har prøvd å være disiplinert når det gjelder mengden sparkel, men likevel har jeg nå brukt nesten en hel dag på å slipe ferdig to soverom og en bod. Noe av grunnen er nok at jeg har kjøpt slipepapir av dårlig kvalitet. Det blir fort utslitt og går i oppløsning.

Jeg har sett at noen anbefaler maskinell sliping ved hjelp av en såkalt giraff (eller var det elefant?), men jeg er skeptisk til å bruke maskin når marginene er så små. I skjøtene som ikke er forsenket ligger jo papirremsa oppå platene, og sliper man helt ned på papiret er man ute og padler. Derfor sverger jeg til manuelt arbeid for å beholde full kontroll. Ingen grunn til å gjøre flere feil enn man absolutt må.

Planen var å bruke pinsen til å gjøre ferdig slipingen i 2. etasje, men siden alt slipepapiret går i oppløsning blir det nok til at jeg starter med sparklingen i første etasje. Der er nemlig det meste av plating også ferdig.

Jeg har forøvrig funnet en fin metode for å øke intensiteten. Jeg åpner alle vinduer og dører, og har på minimalt med klær. Da er det bare å peise på som en gærning for å holde varmen.

Ydmykende adferd på Obs Bygg

I dag krenket jeg min ære og integritet på Obs Bygg. Kun én pall sto igjen av noe eikeparkett på tilbud. Jeg klarte å grabbe til meg hele pallen som inneholdt litt over 100m2. Svett og rød i trynet stod jeg og lempet pakker mens forbipasserende forsiktig spurte om det var tomt nå. Én spurte til og med hvor mange kvadrat jeg egentlig skulle ha. Jeg var litt for omtåket til å tolke om det var ironi eller retorikk, så jeg løste det elegant ved å svare med et knurr. Det var bra at ingen begynte å forsyne seg da jeg var på mitt heteste. Det kunne blitt ordentlig stygt. Denne typen galskap har jeg sett på avstand på Obs tidligere. Nå er jeg en av dem.

Jeg er kanskje over gjennomsnittlig glad i skikkelig treverk. Tynn parkett med 30 lag med lakk er kanskje ikke skikkelig treverk, men i mine øyne er det mye bedre enn laminat. Av økonomiske grunner har vi i det siste så smått begynt å se på laminat. Det finnes mye fin laminat, men det sitter langt inne å kjøpe noe som skal se ut som treverk, men som føles som plast.

Det siste halvåret har vi fulgt nøye med på priser og kampanjer, og vi har nok endt opp med en grei løsning. Ikke noe luksus, men i alle fall passelig kvalitet der vi trenger det. Parketten fra Obs dreide seg om en rimelig  eikeparkett. Den havner på soverommene, Tv-stua og på kontoret.

Tidligere i vinter slo vi til på et tilbud på hvit mattlakkert ask (bildet til høyre). Dette skal vi ha i stua nede og på kjøkkenet. Det som er litt digg med denne parketten er at den er utformet som plank, med en lett faset kant sånn at den nesten ser ut som hele ... ja, plank. Dette er på en måte nesten like falskt som laminat, men det er i alle fall treverk!

PS! Da jeg trillet ut 780 kilo parkett fra Obs, trillet de to nye paller inn. Jeg nekter forøvrig å skrive Obs med utropstegn. Det dreier seg om utrolig viktige prinsipper.

Karate Kid og tilværelsens eksistens

Første sjikt med sparkel og papirstrimmel er nå på plass i 2. etasje. I den forbindelse følte jeg for å ta et bilde som skildret både egne følelser og stemning i huset akkurat nå. Ganske grått og tomt egentlig. Det blir mye tid til å tenke på tilværelsens eksistens, og livet har fått god tid til å passere revy opptil flere ganger.

Sparkelbevegelsene minner mye om opplæringen av Karate Kid. Det betyr at en eventuell inntrenger vil få merke ekstreme forsvarsbevegelser fra min side.

På bildet ses den berømte og beryktede papirstrimmelen trykket ned i gipsplatesparkel. Jeg var usikker på om det var vanskelig å få på plass papirstrimmelen i hjørner, men oppdaget at det faktisk var enklere å legge en papirstrimmel der, enn kun å sparkle. Forrige gang, da jeg sparklet sponplater, brukte jeg kun sparkel, og fuget seinere. Fuging er visst fyfy på gips, men det er jo like greit, siden papirstrimmelen var såpass uproblematisk.

Taket bød på de største problemene. Ikke at det var så innmari vanskelig, men jeg har fått en sabla stiv nakke. Både snekkerne på huset vårt, og snekkerne på nabohuset har stilt seg tvilende til at jeg klarer å lage et pent nok tak. Ikke akkurat oppmuntrende, men jeg får prøve så godt jeg kan. Jeg er jo fra før av ganske vant til å gjøre ting to ganger.

Gipsplatesparkelen har den nødvendige styrken for å holde på papirstrimmelen, men den er tung å jobbe med. Derfor kommer jeg til å velge medium sparkel til neste sjikt. Det er lettere å jobbe med, og mye enklere å pusse. Nå legger jeg på så lite om gangen at det ikke blir nødvendig å pusse før etter siste runde med sparkel. Jeg har sett noen innvendinger som går på at medium sparkel ikke blir glatt nok, men min erfaring er at etter to strøk med maling vil forskjellen i strukturen være helt usynlig.