Ved siste hogg

Det er alltid litt skummelt å dra paralleller til kjente dikt, men det er nå engang sånn at når jeg ser på hanskene mine når jeg sparkler, så tenker jeg med en gang på dette haikudiktet av Jan Erik Vold:

Ved siste hogg

går sola ned

øksa står i stabben

Jeg synes Jan Erik Vold er aller best når det melankolske krysser det humoristiske. Men her er det altså dette diktet som dukker opp i hodet når jeg studerer hanskene mine.

Dette er forøvrig studier jeg ikke skal dvele for mye ved. Det er fortsatt mye som skal sparkles, og mer intellektuelle ting som kan studeres.

Jeg har forøvrig passert 120 liter sparkel. Men det nærmer seg slutten.

Å selge sjela si til djevelen går tydeligvis i arv

Bluesen legger grunnlaget for det meste av den moderne musikken, og Robert Johnson var en av de første og fremste bluesgitaristene på 1930-tallet. I begynnelsen var han en helt grei gitarist, men plutselig blei han rågod. Innspillingene fra 30-tallet imponerer fortsatt.

Robert Johnson blei altså svinaktig god på gitar. Han spilte som om djevelen sjøl hjalp han, og det er en vedtatt sannhet at han solgte sjela si til djevelen mot å få disse evnene til å spille gitar. Denne evnen og viljen til å selge sjela si til djevelen har gått i arv.

To generasjoner seinere har barnebarnet til Robert Johnson, Guildbert, sliti med å få forretningsidéen om ellevill tapetdesign til å gå rundt. I likhet med bestefaren gjorde han en deal med djevelen. Djevelen skulle sørge for å få tapetet produsert mot at Guildbert ga sjela si til djevelen som takk.

Dette var selvfølgelig en avtale med visse ulemper. Satan sjøl var gnien, så han tviholdt på at tapetet skulle være av dårligste papirkvalitet, fargene skulle ikke tåle noen påkjenninger, og enhver feil skulle vises tydelig på den veggen tapetet blei montert på.

Det er her min frue og jeg kommer inn i bildet. Vi har akkurat montert tapetet som Satan sjøl har produsert.

Radiospilleliste som hever livskvaliteten

Å dele spillelister er i vinden. Her er min radiospilleliste når jeg står oppe i huset med sparkel i panna og maling i ræva:

Fram til kl 09: Nyhetsmorgen i P2. "Full" oversikt over kultur, politikk, sport og generelle nyheter. Morgenkåseriet (07.25) er alltid av en overutdannet bygdeoriginal fra langt oppi dalom.
Kl 09-10: En time i vakuum. "Mozart og Madonna" er ofte bra når de ikke spiller Mozart eller Madonna. Reiseradioen går an hvis man tåler tannløs svada. Det samme gjelder P3-morgen.
Kl 10-12: "Bestevenn med Erlend og Steinjo" på P3. Har tatt over etter Radioresepsjonen, og tryner saftig innimellom. Likevel er det morsommere enn Radioresepsjonen var i begynnelsen. Mye fnising hos både sender og mottaker. Flinke folk som sikkert vil ende opp med noe veldig bra hvis de gidder å fortsette.
Kl 12-13: "Sexy" på P3. Bergensere som prater om bra musikk og spiller bra musikk. En herlig oase i de elendige spillelistene på P3 (jada, neida, jeg veit jeg ikke er i målgruppa).
Kl 13-15: Stillhet. Kun lyden av sparkel eller malerull. Evt avbrutt av Sámi Radio, man kan jo aldri vite...
Kl 15-16: "Her og nå". Ettermiddagens første store høydepunkt. Nyheter presentert på skikkelig måte. Eneste nedturen er rapportene om trafikken på Ring 3. Der er det alltid en bil som "har fått stopp i venstre felt i nordgående retning".
Kl 16-18: Stillhet. Nei forresten: Familietid :-)
Kl 18-19: Dagsnytt atten. Dagens radiohøydepunkt. Aktuelle saker diskuteres på en klok måte. Ofte ledet av en programleder som setter en rask stopper for svadaprat og gjentakelser. Mine tre på topp programledere: Hans-Wilhelm Steinfeldt, Sverre Tom Radøy og Kai Sibbern (lenge siden nå). Eva Nordlund er heller ikke dum, men hun tviholder på en mislykket signatur på slutten av sendingen som ikke fungerer. Steinfeldt raller om sabbatskvelden hver fredag, men det er bare trygt og fint.
Kl 1900-2200: Avhenger av dag og humør. Gjerne Pyro, Lydverket, Harald Are Lund (som alltid må presisere "FM-radio" (uten snev av ironi) når han snakker om radio) og Urørt, altså mye P3, for da driver målgruppa med lekser eller har lagt seg :-)

Det hele spilles av på Hifi-klubbens DAB-radio som presterer spektakulært dårlig lydkvalitet. Produsenten burde fått en sokk stappa ned i halsen. I stedet har jeg stappa sokken inn i bassrefleksen (nei, IKKE i overført betydning!) og dermed forbedret lydkvaliteten noe.

Leve NRK. Leve lisensen! (Et lite forbehold om død over Juntafil)

Lauvneset 15 - versjon 0.00012

Det er lenge siden forrige oppdatering av bloggen. Jeg gikk på en smell, en bloggsmell, jeg hadde ikke noe nytt å melde, så da blei det sånn. Det har jo egentlig skjedd ganske mye, men det meste dreier seg om maling og sparkel. Ja, også masing på folk som aldri kommer.

Her er en liten oppdatering av utviklingen de siste ukene:

2. etasje:

• Malenes rom har fått maling og parkett, og er dermed ferdig.
• Jakobs rom er malt, fått noe tapet og parkett, og er dermed ferdig.
• Foreldresoverommet og gå-inn-garderoben har fått maling og parkett. Her mangler det bare en vegg med tapet.
• Loftsstua har fått maling i taket. Etter gode tips blei resultatet anstendig. Jeg er ikke helt fornøyd, men innser at jeg bare må gi meg etter fire strøk ;-)

1. etasje:

Stua og kjøkkenet har fått sine tre strøk med sparkel på veggene, så det gjenstår bare "litt" pussing før disse er klare for tapet. Takene på de samme rommene er ferdig strimlet med første strøk sparkel, så nå gjenstår mye konsentrert arbeid for å få et bedre resultat enn på loftet. Stua og kjøkkenet har vært mer tidkrevende fordi vi ikke skal ha taklister. Det betyr strimling og presis sparkling av møtet mellom vegg og tak.

Pipa er pussa, men ikke bedre enn at den fortjener en runde med litt slemming.

Gjerdet rundt tomta har blitt et smykke. Man kan ikke si annet når man studerer Biltemagjerdenettingen som jeg klasket opp i regnvær sammen med brodern.

Ellers har jeg brukt mye tid på å mase på folk som ikke kommer. Jeg har jevnlig kontakt med en mann som skal legge membran på badene og vaskerommet. Kommunikasjonen er hyggelig og høflig, men det virker som om fyren er 100% upålitelig. Han ringer aldri tilbake, svarer aldri på e-post, og møter ikke opp når han antyder et tidspunkt. Men hver gang jeg ringer er han like hyggelig, og vi slår av en hyggelig prat. Neste uke hyrer jeg et annet firma, og da vil han sikkert oppleve en viss grad av kognitiv dissonans når han oppdager at han har mistet et oppdrag uten antydning til aggresjon fra kunden. Det er min humor.