Så rette vi oppatt æille feil i frå i går (og i forigårs (og dagen før det))

Justering og korrigering driver jeg med hele tiden, stort sett fordi jeg sjelden gjør ting riktig første gangen, men denne gangen er det ikke jeg som har gjort noe galt. Stuegulvet har noen skikkelige søkk, og i stedet for å klage så har jeg valgt å rette det opp med noe avrettingsmasse. Denne korrigeringen klarte jeg selvfølgelig ikke på første forsøk, men i kveld tror jeg at det blei bra.

Det betyr at det snart er klart for parkett i stue og kjøkken. Takene blei malt ferdig i kveld, og veggene er grunna og klare for tapet. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Takene blir jeg aldri helt fornøyd med. Det så i utgangspunktet veldig bra ut, men da kvelden kom og jeg skrudde på et kraftig arbeidslys fikk jeg en grusom overraskelse. En overraskelse som kan sammenlignes med det å gå ut på badet om morran og totalt uforberedt oppdage at man har ansiktet fullt av byller. UÆÆÆÆH! Det var bare å fiske fram sparkelen igjen.

Jeg har som grunnholdning at jeg alltid er bedre enn samtlige håndtverkere innenfor samtlige fagområder. Dette holder jeg selvfølgelig godt fast på, men jeg sliter litt med en kognitiv dissonans som gnager i bakhodet. Kanskje det finnes håndtverkere som kan sparkle og male bedre enn meg? Neiheida.

Apropos skepsis til håndtverkere. Nå har jeg endelig fått tak i en som kan legge membran på badene. Han følte seg litt snytt da jeg insisterte på legge flisene sjøl, men han gav seg da jeg fortalte at jeg var mye bedre enn han. Touché!