Vinduene er satt inn. Taket er tatt av.

Snekkerne overrasket igjen med tidlig oppstart, og satte inn vinduer og diverse annet før vi hadde fått med oss noe som helst. Nå begynner vi å snakke hus! Litt synd at de fjernet taket i samme slengen. Nå er det på en måte en eske uten lokk, men med vinduer. Nædda.

Kulda har vært en stor fordel for oss. Fuktigheten har sublimert den siste måneden, så vi sparer noen kroner på mindre bruk av avfuktere. Sikkert ikke noen stor besparelse, men det er i alle fall ikke lenge til det kan isoleres.

Neste skritt nå er utvendig panel. Det blir stående panel, sånn at alt vannet kan renne av. Fnis.

Bildet til høyre er tatt i 2. etg. I loftsstua og stua er det nå vinduer fra gulv til tak på strategiske steder. Jeg fikk litt panikk da jeg så alle pallene med gips som lå på gulvet i 2. etg. Sparkling og maling rykker et steg nærmere, selv om det fortsatt er noen måneder til. Det som er sikkert er at vi snart må ta endelige beslutninger om hvor diverse rør skal ligge.

Ut vinduet, nederst til høyre, kan man se grabben til en gravemaskin. Naboen har startet med grunnarbeider, og regner med å starte bygging i mars. Det er bra at andre vil bo her også ;-)

Preposisjon til kun kr 35 750,-

Av og til er det de små detaljene som avgjør. Alle tilbudene fra entreprenørene ble grundig gjennomgått, og jeg valgte den entreprenøren som hadde den beste kombinasjon av pris og oppstartstidspunkt. Alle tilbud inneholdt singling i grunnmur. Trodde jeg.

I tilbudet fra entreprenøren som ble valgt stod det "singling for ringmur", ikke "singling i ringmur". Jeg kan jo skylde på at entreprenørene peprer alle dokumentene med så mange skrivefeil at det er umulig å skille ut om det er feil bruk av preposisjon, eller om det menes det som står, men innerst inne veit jeg at det var jeg som dreit meg ut. Singling i ringmur kostet kr 35 750,- ekstra. Takkskarruhaversågod.

Ikke gitt tilbud = "Hurra, da kan vi fakturere for så mye vi vil!"

Jeg har hele tiden vært nøye med å spørre om hvor mye ting koster før jeg sier ja til noe. Dette har kanskje irritert enkelte leverandører, men erfaringen min tilsier at hvis man ikke ber om pris, så blir leverandøren lammet av en ekstrem grådighet, og man ender opp med tilfeldige tall oppe i skyene.

I høst glapp det dessverre litt, og det får vi svi for nå. Husleverandøren leide inn folk til å markere hjørnene på huset. De brukte et firma de alltid har brukt, og jeg tenkte, dum som jeg var, at da er vel prisen rimelig fast. Kjempetabbe. Spør ALLTID om pris. Idiot.

Jeg lurer på om de har egen idémyldring når de setter prisen? Jeg har skrevet et lite drama med utgangspunkt i hvordan jeg ser for meg at det hele foregår:

FØRSTE AKT

(En sal i GPS-eiernes hus. Åpen søylegang i bakgrunnen. En lampe opplyser salen. Stig går opp og ned ad gulvet. Frank og Silje sitter ved et eikebord.)

STIG. "Hvor meget skal vi fakturere familien Hov for de tolv kryssene vi har sprayet på tomten?"
FRANK. "Har de bedt om pris?"
STIG (munter). "Haha, nei, det har de ikke!"
FRANK (opprømt). "Da sier vi en million kroner, så tar vi det derifra!"
SILJE (overrasket). "Likningen viser at de ikke tjener noe særlig, jeg tror de lever av å jobbe med mennesker. Bevares! Jeg ser at mannen i huset tjener mindre enn kona! Jeg tror vi sier ti tusen. Da har vi i alle fall dekket inn de reelle utgiftene ti ganger".
STIG (går henover gulvet). "Jaja, jeg hadde egentlig tenkt at hundre milliarder var en fin sum, men De har kanskje rett. Da sier vi ...(tenkepause). Vi må jo ta noen kroner for denne samtalen også. Vi sier 11 000 og legger på 19 kroner for å være morsomme!"
Frank og Silje i kor: "Hahaha, De er en spilloppmaker og en rabbagast! Men sjekk for all del hvor meget kunden tjener før De tar neste oppdrag".
Fem minutter senere
STIG (roper fra et værelse ved salen): "HAR NOEN SETT GAFFELEN MIN? POKKER!!! DET ER UMULIG Å SKRIVE REGNINGER UTEN GAFFEL!"

Snart tatt igjen snekkerne

Snekkerne har tatt en skikkelig pause mens vi venter på vinduene. I mellomtiden har jeg tatt igjen det som skal gjøres på garasjen. Sutaket er på plass, og nå har jeg fått på plass asfalt vindtett, musetetting og sløyfer. På hjørnene har jeg i tillegg lagt på litt windbreaker for å være sikker på at jeg ikke blir kald på ørene i det kommende miniverkstedet.

Jeg har en Hitachi NR90GR spikerpistol som hjelper veldig på tempoet. Den fungerte veldig dårlig da det var kaldere enn -10 grader, men det er lettere å være triggerhappy nå etter at den verste kulda har sluppet taket.

På bildet prøver jeg å finne ut av hvorfor spikeren sitter fast i pistolen. Etter at jeg hadde trukket spikeren ut av panna, slo jeg på plass 40 meter med sløyfer på et kvarters tid. Å slippe bankingen er én ting. En annen ting er at man slipper å holde i spikeren. Dermed har man en hånd til overs som man kan bruke til å klø seg i ræva med, eller eventuelt holde materialene.

Pistolen kjøpte jeg billig i en amerikansk nettbutikk, og ekstra billig ble det fordi dette var en utgående modell. Oppfølgeren retter opp noen av barnesykdommene til den jeg har kjøpt. Den er litt følsom for når den vil skyte, og den sliter med å mate de fem siste spikerne når man bruker små spiker. Dessuten er det litt tungvindt å justere hvor hardt den skal skyte. Uansett er jeg veldig fornøyd når man tar prisen i betraktning (under 2000 kroner). Enkelte norske butikker tar fortsatt over 5000 for denne "utdaterte" modellen, mens i USA selges den nå for ned mot 1300 kroner.

Tips hvis du vil kjøpe en sånn pistol: Pass på å ikke kjøpe modellen som heter "GC", den tar andre, mindre brukte spikerhoder. "GR" står for "rounded", altså vanlig runde hoder. Spikervinkelen er 21 grader, kanskje den mest solgte maskinspikertypen i Norge. Hvis du vil kjøpe den siste versjonen av denne pistolen er betegnelsen NR90GR2 (2-tallet står for versjon 2).
Valg av gass: Kjøp Senco gass, ikke Hitachi. Hitachigassen fryser visstnok allerede ved et par minus. Sencogassen tåler mer (ca -10 (men da er det andre ting som fryser også ;-)))

Olek gjør et ISO-stunt

Stativet lå bare femti meter unna. Likevel, i kraft av å være Olek, ble bildet tatt på frihånd. ISO-verdien ble blåst opp til 1600 og eksponeringsverdien ble stilt ned to hele trinn. Eksponeringstiden er på 1/15 sekund, i lengste laget for en frossen polsk hånd.

I Photoshop Lightroom (anbefales på det aller mest hysteriske) dempet jeg kornene fra den høye ISO-verdien ved å skru ned "Clarity". Den drøye blåfargen er helt ekte. Noen vil kalle det feil hvitbalanse, jeg vil kalle det en vakker morgen. Faktisk har jeg dempet mengden blått noe. Olek tar selvkritikk på den frekke plasseringen av månen.

Båten er forøvrig den jeg bruker når jeg fisker. Holger har lånt meg både båt, garn og annet utstyr. Det er fint :-)

Et glimrende grunnlag for mye kompensering, justering og reparering

Den siste uka har jeg, med god hjelp fra Holger svigerfar, lagt sutak på garasjen. Det har gått rimelig greit, men av og til overdøves innsatsen av mitt alter ego, den selvlærte snekkeren Olek (ja, han er nok etnisk polsk, uten sammenheng førøvrig), som dessverre har det med å gjøre tingene mer basert på innfall enn på veloverveide avgjørelser.

Resultatet blir nok bra nok, men småfeilene jeg har gjort i begynnelsen fører til en del  kompensering, justering og reparering når resten av taket skal legges.

På bildet ser vi at Olek blir tatt på fersken i det han knekker av en plate med hammeren, i stedet for å bruke sag.

Vinterværet som har satt seg fast gjør det ekstra utfordrende å jobbe ute. Alle materialene er dekket med is og snø, så det sklis og vakles mye langs tak og takstoler. Det er såpass kaldt at platene dekkes med rim bare minutter etter at de er lagt.

At produktet sutak har overlevd er i mine øyne et under. Det tåler ingenting, bøyer seg i alle retninger uavhengig (eller kanskje avhengig) av temperatur og luftfuktighet. Det ser stygt ut, og man kan ikke trå på det. Men jeg legger det altså som alle andre.