En delseier over grådigheten

Gåte: Hva koster 2000 kroner, er svart, dobbelt så stor som en isboks, og i samme plastkvalitet som nettopp en isboks? Svar: En membrankasse!

En membrankasse står under og bak toalettet, og skal fange opp en eventuell lekkasje. Vannet skal ledes ut på gulvet via et drenshull, sånn at man oppdager lekksasjen.

For en stund siden fikk fikk vi en pris fra rørlegger på hva det ville koste med vegghengt toalett. Det kostet 2000 kroner mer enn for et vanlig toalett. Ikke kjempebillig, men kjempebillig har jeg uansett gitt opp. Så, noen måneder seinere, viser det seg at han i tillegg skal ha 2000 kroner mer per toalett for en membrankasse. Prisen utløser en nysgjerrighet på hvor genial denne kassen er, men det er ikke noe genialt med den. Det er en plastkasse. I sprø, dårlig plast. Og den koster altså like mye som merprisen for toalettet!

Rørleggeren møtte opp med den skranglete plastikken, så jeg har sjøl kjent på den. Ekstra komisk blei det da den ene kassa sprakk på vei inn i huset. Jeg takket nei, litt seint, for rørleggeren rakk å montere den ene kassa. På den annen side har jeg aldri takket ja til svineriet. Den kan uansett ikke ha kostet rørleggeren mye, for han gadd aldri å ta den bort igjen.

I stedet har jeg laget min egen membrankasse for toalettet i første etasje. Det tok én time, og den består av en baderomsplate til kr 179, litt smøremembran, ei lekt og noen skruer. Dessuten måtte jeg ofre en pensel. Resultatet kan man se på bildet. Løsningen tåler mer, og koster nøyaktig en tiendedel. Og, ja, hva er det vi ser på gulvet til høyre for toalettet? Skrangleplast til 2000 kroner! Dette er hva jeg kaller en delseier over grådigheten. Og det kan jeg leve leeenge på.

Klart for sparklings

Andre etasje er nå gipset ferdig, så nå gleder jeg meg til å fylle fritiden med sparkling. De siste dagene har jeg lest meg opp på det aller hotteste innen sparkelteknologi. Å være sparkelgeek hjalp lite da sparkelen skulle kjøpes inn. Sparkelselgeren himlet med øynene og konkluderte på denne måten: "Dette er en gipsplatesparkel! Den kan du bruke på gipsplatene dine!". Han har sikkert helt rett. Fra nå av holder jeg fakta om bindemiddelmengde for meg selv.

På bildet ses loftsstua. De tre døråpningene til høyre leder til ungenes rom, og en bod i midten.

Denne gangen var det forøvrig enkelt å velge gips. Vi liker best glatte flater, og hadde sponplater i det forrige huset. Sponplatene beveger seg mer, så det er sprekker lettere i skjøtene. Jeg innbiller meg også at de er hakket vanskeligere å sparkle, fordi det ikke er noen forsenkning i skjøten, og dermed må man legge sparkelen utenpå i et usynlig lag. En annen ting er at sponplater visstnok slipper fra seg gasser i større grad enn gips. Jeg veit ikke hvor reelt dette er, men det er sikkert noe i det siden sponplatene består av mye lim.

Fordelen med spon er jo at det er enklere å feste ting og slå i spiker. Dessuten tåler de i større grad at man kaster møbler rundt seg. Vi får prøve å unngå det fra nå av.

Taket er ferdig. I alle fall på huset.

Da er taksteinen på plass, og taktekkingen er fullført. Valmtak er noe snekkerne hater litt ekstra. De har  tilbrakt mye kvalitetstid med vinkelsliperen. Det eneste som mangler på taket er at noen dekker inn pipa. Ja, det er det vel jeg som skal gjøre.

Taket på garasjen virker ekstra skjemmende nå ved siden av huset, så nå får noen hive seg rundt og få på stein på den også...

Jeg tar forøvrig selvkritikk på at det blei med litt utsikt på dette bildet også. Jeg ler hele veien, men ikke til banken.

Plassering av ting som ikke kan angres

Dette bildet pynter ikke akkurat opp på bloggen, men det viser i alle fall at elektrikerne har lagt inn punkter og rør i andre etasje.

I tillegg har jeg lagt opp rør til nettverk, TV og høyttalere. På bildet ser man to svarte rør som går ned langs hver sin stender. Disse er ment for bakhøyttalere som skal integreres i veggen. Vi eier forsåvidt ikke surroundforsterker, og heller ikke integrerte høyttalere, men da er det i alle fall lagt til rette for det, og vi slipper kabler langs gulvet.

Jeg har trukket rør til nettverk til alle soverom, og de fleste andre bruksrom. TV-signalet (det er jo egentlig snakk om datatrafikk) blir sendt via nettverkskabel. Trådløst nettverk har foreløpig langt i fra kapasitet til å sende avgårde data som kan gi HD-kvalitet. Nå skal ikke alle ha TV på rommet. Faktisk er det ingen av oss som skal ha det. Men det kan jo komme i fremtiden.
(Redigert 18.4.: Pinlig bommert der. Som kommentøren under påpeker er det gammelt nytt at siste generasjon trådløsteknologi kan overføre HD-kvalitet. Jeg står likevel på at det ikke er bra nok. Selv om det sikkert er det. Neida. Joda. Neida.)

Plassering av høyttalerkabler og signalkabler er en liten hodepine. Vi har jo ikke bestemt oss helt for hvor TV og høyttalere skal stå. Dvs. vi har bestemt oss, men vi innser at det kanskje ser annerledes ut når veggene er på plass. Da er det i så fall for seint. Dette gjelder spesielt i første etasje, der vi har bestemt oss for å plassere dekoder og lydkilde i et hjørne i stua, og sende lyd og bilde til stua, og lyd til kjøkkenet.

Lyden på kjøkkenet er det eneste som har vært planlagt leeenge. Der skal vi ha noen gode høyttalere integrert i taket. Da blir det enda mer ekstatisk å rydde kjøkkenet mens Steinfeldt raller i Dagsnytt Atten. Bøttelyd og ledninger på kjøkkenet har lenge irritert både fruen og meg.

Tusen ting som skal gjøres NÅ!

Jeg synes det har gått litt treigt i det siste, men nå skal plutselig alt skje på én gang. Taksteinene er løftet opp på taket og selve taktekkingen foregår i skrivende stund. Valget falt på Zanda Protector. En stein som skal tåle en storm eller to.
I helga skulle jeg lekte ferdig garasjen sånn at jeg kunne få steinen levert på taket, men som vanlig måtte jeg starte med å rette opp feil i fra i fjor ("snøen som falt i fjor ække lenger hva den var" osv), så det rakk jeg altså ikke. Steinen ble derfor satt på bakken, lengst mulig bort fra garasjen, og i tillegg i veien for all søpla som skal fjernes. En stor takk til taksteinleverandøren!

Apropos søppel: Odd Hansen tar nå selvkritikk, og har som en kompensasjon lovet å kjøre bort all søpla som er på tomta nå. Det sparer meg for mye arbeid, men jeg ser på det som en slags betaling for noen måneder med irritasjon.

Som nevnt skjer det plutselig mye på én gang nå. Stenderne for deleveggene er nå på plass, og jeg ble bedt om å trekke rør og kabler NÅ, for i begynnelen av neste uke starter de med platingen. I tillegg må jeg få tak i støpefolk NÅ for å få støpt badegulv. Dessuten må jeg skaffe kjøkkentegninger NÅ, sånn at snekkerne veit hvor ekstra spikerslag skal plasseres.

Det blir altså nok å skrive om i ukene framover, hvis jeg ikke er smart og heller bruker tiden på å få gjort alt som egentlig skal gjøres NÅ.