Ved siste hogg

Det er alltid litt skummelt å dra paralleller til kjente dikt, men det er nå engang sånn at når jeg ser på hanskene mine når jeg sparkler, så tenker jeg med en gang på dette haikudiktet av Jan Erik Vold:

Ved siste hogg

går sola ned

øksa står i stabben

Jeg synes Jan Erik Vold er aller best når det melankolske krysser det humoristiske. Men her er det altså dette diktet som dukker opp i hodet når jeg studerer hanskene mine.

Dette er forøvrig studier jeg ikke skal dvele for mye ved. Det er fortsatt mye som skal sparkles, og mer intellektuelle ting som kan studeres.

Jeg har forøvrig passert 120 liter sparkel. Men det nærmer seg slutten.