Nytt lys, nye linjer og ting som krenger

Lyset ble ganske annerledes etter snøfallet, så da var det bare å løpe ut og knipse litt. Dette bildet er tatt på kaia der vi bor nå. En bildefortelling i seg selv, med moral og greier. Klikk på bildet for å se riktig utsnitt.

Jeg har prøvd å kjøpe båten som ligger under vann, men eieren tar ikke telefonen. Det er kanskje like greit nå.

Østlandet tåler ikke vind. Vestlandet tåler ikke snø.

Fruen lo litt av trærne som ikke tålte vind på Østlandet da vi bodde der. Nå ler jeg litt av at trærne på Vestlandet ikke tåler snø. Greit nok det. Verre er det at snøryddingsberedskapen overhodet ikke tåler snø. Ett døgn etter forrige snøfall har det fortsatt ikke blitt måkt på feltet der vi bygger. Det betyr at jeg må gjøre det sjøl. Med spade. Takkskarruha! Dessverre har jeg ikke noe valg. Snekkerne har krav på framkommelig vei. En frisk søndagskveld på Lauvneset:

Legg forresten merke til mitt lille bidrag i byggeprosessen: Det har kommet gjerdestolper på toppen av muren! Tjoho!

Esken har fått lokk

Dette ser jo sånn passelig bra ut ;-) Jeg tenker ikke på det makabert eksponerte bildet, men det faktum at huset fortsatt ser ut som en eske etter at taksperrene har kommet på plass. Vi får trøste oss med at tegningene var ganske fine.

Kommunen kommer i alle fall ikke til å klage. De gir gladelig tillatelse til bygging av esker, men steinmurer som ikke er av Inka-kvalitet er de strengere på.

Nå er jeg forresten nesten ferdig med det 50 meter lange gjerdet langs Conquistador-muren. Verket har fått tittelen "Bønder takler ikke stein". Bilder kommer snart.

Tomt og nausttomt sett fra sjøen

Nede ved sjøen er det gjort klart for nausttomter. Vi skal ha tomt omtrent ved ringen. Huset oppe på høyden er i ferd med å bli tettet igjen med asfalt vindtett, og i morra kommer takstolene. Det blir spennende å få et mer komplett bilde av hvordan huset blir seende ut.

Bildet er forøvrig tatt på vei ut for å sette garn, så i morra blir det torsk til middag :-)

Kult! Vi skal bo i en eske!

Huset minner veldig om en eske, og det kan vel neppe tolkes som noe annet enn positivt!

Framdriften er i alle fall imponerende. Nå skjer det store endringer hver dag. Det gjelder å blogge som en tulling mens det skjer synlige endringer. Når takstolene er på plass er det vel slutt på moroa.

Snekkerne jobber også raskere enn Posten. Et finansieringsbevis er på vandring mellom de ulike aktørene, og ser ut til å bli underskrevet etter at huset er reist.

Tilfeldigvis fanget jeg opp at snekkerne oppdaget en feil. Det er jo fint ;-)

Snekker i solnedgang

Det går unna. Veggene til andre etasje reises snart, og takstolene er på vei. Nå forsvinner vel snart utsikten fra denne vinkelen ;-)

Min drøm, snekkernes mareritt?

I går fikk jeg denne lille rakkeren i posten. Bestilt fra USA for å spare penger. Vi får se hvor reell den besparelsen er når tollvesenet har sagt sitt.

Dette er altså et Leica krysslaservater. Jeg gleder meg vilt til å bruke det til alt mulig under byggeprosessen. En ting er at jeg får god bruk for det selv. I tillegg kan jeg raskt sjekke at snekkerne ikke setter opp et skjevt hus. Etter forrige byggeprosjekt brukte jeg flere uker på å rette opp feil etter den konkurse snekkeren. Det skal ikke skje nå!

I tillegg til laseren har jeg også en detektor som fanger opp et pulssignal som laseren kan sende ut. Dermed kan jeg peile rette linjer opp til 30 meter. Det tilsvarer sånn ca tvers over tomta, og mer enn det trenger jeg ikke ;-)

Tjuvstart, men vi klager vel ikke

Snekkerne skulle ikke begynne før på mandag, men da jeg dro opp på tomta tidligere i uka for å sette opp gjerde (ehm, det er fortsatt ikke oppe), så hadde jaggu snekkerne fått opp reisverket til første etasje. Positiv overraskelse.

Det eneste problemet med denne tjuvstarten er at min drøm om å ta bilde av hele prosessen nå blir spolert. Hvert enkelt spikerslag og hvert enkelt bord skulle dokumenteres og settes sammen til en animasjon. Jaja. Da kan jeg heller bruke fritiden til å hogge ved, og ja, det stemmer, sette opp et gjerde.