Flisleggingshelg

I helga kom pappa for å hjelpe til i huset. Da passet det bra å starte med flisleggingen av badet oppe i andre etasje. I løpet av helga har vi klart å få på plass alle veggflisene, totalt nesten 40 m2. Det har vært mye kapping på grunn av toalettkassa som stikker ut og veggen som skal skille badekaret fra dusjkabinettet.

Arbeidet har gått ganske knirkefritt. Vi gav oss stort sett før vi blei så slitne at vi begynte å drite oss ut, men en kveld måtte jeg faktisk opp og ta ned noen fliser som jeg kom på i ettertid var helt feil.

Det kreves en del utstyr for å legge fliser effektivt. Fliskutteren fikk vi låne der vi kjøpte fliser, og dette var en merkbar forbedring fra Biltemakutterne jeg har vært borti før. I tillegg hadde vi god bruk for krysslaser, hullsett, drill og vinkelsliper.

Skandalemembran

Jeg har tidligere påpekt at membranleggemannen gjorde en middels jobb. Det viser seg at den var skandaløst dårlig. De siste dagene har det dukket opp stadig nye feil. Den groveste fant jeg under rørgjennomføringen i dusjen. Her hadde vi planlagt kun dusjvegger, og da er det jo ekstremt viktig at rørgjennomføringene er tette. De skal jo forsåvidt alltid være tette.

Her er et nærbilde av undersiden av rørgjennomføringen. Sjekk den glugga under røret! Innenfor er kun luft, ikke lim.

Alle feilene (jeg gidder ikke liste opp alle) har ført til følgende konklusjon: De som har gjort jobben driter i å gjøre en god jobb, og jeg kan ikke ha sånne folk inn i huset. Spesielt ikke i våtrom. Derfor fikser jeg alle feilene sjøl, og ber om ny faktura. Jeg tror jeg skal få alt tett, men vi bytter ut dusjveggene med dusjkabinett.

Kjære Fjeldkårstad Gulv AS: Hva med å legge ned virksomheten og heller begynne med noe dere bryr dere om?

Konteiner i solnedgang

Lekker konteiner i solnedgang.

Sa jeg konteiner? Har vi fått konteiner? ET MIRAKEL! ET UNDER! RING PAVEN!

Poenget med "(...) i solnedgang" er vel at man skal fremheve en silhuett. Silhuetten av en konteiner er
dessverre ganske intetsigende, så jeg måtte ty til litt blits. Se opp for ISO-støy ;-)

En gang i mai/juni gjorde vi en ny avfallsdeal med Odd Hansen. Konteineren de hadde brukt til å tømme søppel i var full, og de kunne betale for en ny konteiner hvis vi fylte den sjøl. I dag kom den. Det tok bare et par måneder. Forsinkelsen skyldtes omfattende kognitiv dissonans hos Veolia. Så omfattende at den rett og slett var lammende.

Dette setter også et endelig punktum for alle forsøk på kildesortering i løpet av byggeperioden. Jeg gnålte en del om det på seinvinteren, men nå ender altså alt på ett sted. Det virker ikke som om håndtverkere generelt hever på øyebrynene over sånt.

PS! Blitsen har jeg lånt av Morten Krogvold.
PPS! "Konteiner" er avledet av det norrøne ordet "teine", som har blitt brukt til å lokke til seg og oppbevare krabber. Navnet har seinere migrert, og brukes blant annet i engelsk i form av "contain" og selvfølgelig "container".

Membran, primer, lim og annet klin

Badet oppe (hovedbad) står for tur. Etter omstendelig legging av sveiset membran har jeg endelig kunnet starte på egenhånd.

Veggene med belegg er vasket med rødsprit og primet med spesialprimer. De andre veggene har fått vanlig primer og jeg har lagt membran på de fleste stedene der dette skal på plass. Jeg valgte en tokomponent-membran for å gjøre det litt vanskelig for meg selv. Den skal være hakket mer solid enn vanlig membran, og kan sparkles på veggene. Jeg digger jo sparkling, så det passer perfekt for meg. På bildet ser man den gråsvarte membranen som er lagt opp mot taket der hvor belegget ikke nådde opp.

Taket har jeg nå fått malt med våtromsmaling. Jeg fulgte ikke helt med da selgeren på Obs anbefalte maling, så det endte med halvblank maling. Jippi, halvblank maling er perfekt for de som ønsker å få fram skjoldene i taket best  mulig.

Midt i rommet har jeg startet på en liten vegg som skal skille dusj fra badekar. Dusjen skal stå på hitsiden av veggen, og badekaret skal mures inn på andre siden. Jeg valgte porebetong til dette (også kjent som Siporex (lenge siden nå)). Jeg brukte porebetong på kjøkkenet på Årnes også, og synes det er et veldig fint materiale å jobbe med. Det er enkelt å tilpasse, og det går fort å sette opp. Blokkene blir limt sammen med flislim. Det blir litt mer søl enn om en murer hadde gjort det, men det kan jeg leve med så lenge veggen er i lodd.

Egg på kjøkkenveggen

I det siste har vi gjort noen synlige framskritt. Gulvet på stua og kjøkkenet er ferdig. Jeg hadde oversett en dump på kjøkkengulvet, så jeg tok det opp, fylte opp med ullpapp og la det ned igjen. Det er best å gjøre ting to ganger.

På kjøkkenet er en småkul eggetapet på plass. I alle fall nesten. Vi måtte selvfølgelig etterbestille én rull. Gunn har kontroll på luftboblene. Det blir bra, ja.

Hvor harre blitt av røøøøøret mitt a?

I forrige innlegg skreiv jeg om at det kom til å bli vanskelig å klage på membranleggejobben. Fruen i huset lurte på om jeg var sikker på at det var noe jeg måtte klage på. I et øyeblikks svakhet måtte jeg innrømme at det kunne jo hende at membranleggemannen gjorde jobben perfekt.

Særlig.

Først oppdaget jeg at han hadde glemt å sveise en hel skjøt, og deretter oppdaget jeg at han hadde lagt belegget rett oppå skarpe kanter rundt sluket. Så jeg ringte. Jeg har gitt opp å ringe gulvleggersjefen, så jeg ringte en annen som kunne formidle klagen, og jammen kom han og fikset opp med en gang. Men så, mens jeg stod på badet og tok noen mål, oppdaget jeg plutselig at dreneringsrøret fra membrankassen var borte og dekket til av gulvbelegget.

Man skulle tro at en membranleggemann visste litt av hvert av rørene på et bad. Det var altså feil. Ikke bare det, han har altså tatt seg den frihet å fjerne det røret han ikke visste hva var til. Ny klage. Han kom tilbake, putta røret inn og fuget fint rundt. Jeg håper han traff der han skulle.

"Jaj stå på hoset ditt nå! Jaj ikke komme inn!".

Jeg har siden mai i år prøvd å få tak i en person som kan legge gulvbelegg på vaskerommet og membran på badene. Dette er en bransje der man har som hovedregel at man aldri ringer tilbake, og kun tar telefonen hvis det er håp om å få en ny kunde.

For to uker siden lyktes jeg i å få tak i en person som kunne legge beleggene. Riktignok til blodpris, men jeg sa at det var greit hvis de kom og gjorde jobben med en gang. Det er viktig å få på plass disse beleggene nå, siden det stort sett er baderommene som gjenstår.

Etter dette har jeg ringt nesten daglig, og mot slutten flere ganger hver dag for å få tak i fyren som skulle legge beleggene. Han tok aldri telefonen, og han ringte selvfølgelig ikke tilbake. Dette har vært ekstremt frustrerende, og jeg blir litt sliten av å være forbanna. Men så, i dag, fikk jeg altså en telefon med de bevingede, nei, gebrokne ordene som er gjengitt øverst.

Jeg håper polakken e.l. gjør jobben skikkelig. Hvis jeg må klage er det bare ett sted å ringe. På en dør, et sted på Karmøy.

Parkett i stue og kjøkken

Nå har jeg brukt et par kvelder på parkettlegging nede i første etasje. Det blir egentlig ganske bra. Parketten blei kjøpt tidlig i vinter, så jeg var spent på hvordan den var. Det har gått fint å legge den, men siden det er plankeimitasjon må man tenke mer på hva man setter sammen, siden skjøtene og fargesammensetningen blir mye tydeligere enn med 3-stavs.

Ojsann, det kom visst med litt utsikt på dette bildet også. Bildet er tatt fra kjøkkenet, med delvis lagt gulv på stua i bakgrunnen.

Så rette vi oppatt æille feil i frå i går (og i forigårs (og dagen før det))

Justering og korrigering driver jeg med hele tiden, stort sett fordi jeg sjelden gjør ting riktig første gangen, men denne gangen er det ikke jeg som har gjort noe galt. Stuegulvet har noen skikkelige søkk, og i stedet for å klage så har jeg valgt å rette det opp med noe avrettingsmasse. Denne korrigeringen klarte jeg selvfølgelig ikke på første forsøk, men i kveld tror jeg at det blei bra.

Det betyr at det snart er klart for parkett i stue og kjøkken. Takene blei malt ferdig i kveld, og veggene er grunna og klare for tapet. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Takene blir jeg aldri helt fornøyd med. Det så i utgangspunktet veldig bra ut, men da kvelden kom og jeg skrudde på et kraftig arbeidslys fikk jeg en grusom overraskelse. En overraskelse som kan sammenlignes med det å gå ut på badet om morran og totalt uforberedt oppdage at man har ansiktet fullt av byller. UÆÆÆÆH! Det var bare å fiske fram sparkelen igjen.

Jeg har som grunnholdning at jeg alltid er bedre enn samtlige håndtverkere innenfor samtlige fagområder. Dette holder jeg selvfølgelig godt fast på, men jeg sliter litt med en kognitiv dissonans som gnager i bakhodet. Kanskje det finnes håndtverkere som kan sparkle og male bedre enn meg? Neiheida.

Apropos skepsis til håndtverkere. Nå har jeg endelig fått tak i en som kan legge membran på badene. Han følte seg litt snytt da jeg insisterte på legge flisene sjøl, men han gav seg da jeg fortalte at jeg var mye bedre enn han. Touché!