Bruk av Comic Life i norskundervisningen

Comic Life egner seg ypperlig i norskundervisningen. Ferdig med det. Det er så greit med sånne opplagte sannheter. Men man får vel begrunne litt likevel.

Jeg underviser på ungdomsskolen, og hvis vi tar en kikk på læreplanen i norsk, ser vi at under sammensatte tekster skal elevene etter 10. trinn blant annet kunne dette:

• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

Læreplanen sier ellers at hovedområdet sammensatte tekster innebærer at tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk.

Comic Life inneholder i alle fall mulighetene for å lage sammensatte tekster som består av bilde og tekst, og ikke minst muligheten til å bruke de utvidede virkemidlene som finnes i tegneserier, når det gjelder bruk av tekst. Tekst er ikke bare tekst i en tegneserie. Tekstens utforming kan innebære mer enn bare ordets betydning.

Egentlig kan man med Comic Life gå forbi og utover læreplanens mål. Målet er å vurdere estetiske virkemidler. Med Comic Life skaper faktisk elevene noe selv med disse virkemidlene. Altså et steg videre. Men for all del, man må være i stand til å vurdere, og man skal kunne prestere.

Her er et eksempel på et forsøk på bruk av Comic Life. Resultatet har ikke topp kvalitet, men jeg brukte bare 10 minutter, noe som er et bevis på at man ved hjelp av Comic Life kan produsere noe på veldig kort tid.