Den siste uka har jeg, med god hjelp fra Holger svigerfar, lagt sutak på garasjen. Det har gått rimelig greit, men av og til overdøves innsatsen av mitt alter ego, den selvlærte snekkeren Olek (ja, han er nok etnisk polsk, uten sammenheng førøvrig), som dessverre har det med å gjøre tingene mer basert på innfall enn på veloverveide avgjørelser.Resultatet blir nok bra nok, men småfeilene jeg har gjort i begynnelsen fører til en del kompensering, justering og reparering når resten av taket skal legges.
På bildet ser vi at Olek blir tatt på fersken i det han knekker av en plate med hammeren, i stedet for å bruke sag.
Vinterværet som har satt seg fast gjør det ekstra utfordrende å jobbe ute. Alle materialene er dekket med is og snø, så det sklis og vakles mye langs tak og takstoler. Det er såpass kaldt at platene dekkes med rim bare minutter etter at de er lagt.
At produktet sutak har overlevd er i mine øyne et under. Det tåler ingenting, bøyer seg i alle retninger uavhengig (eller kanskje avhengig) av temperatur og luftfuktighet. Det ser stygt ut, og man kan ikke trå på det. Men jeg legger det altså som alle andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar